Morgenfugl

Generelt er det sådd noe tvil om verdien av å være morgenfugl. ”Early bird gets the biggest worm” heter det jo. Men når jeg ligger i senga mi under en varm dyne, så er ikke den store fine marken på plenen noe som frister meg til å hoppe ut av senga, sånn rett etter at fanden har trukket på seg sin fotbekledning.

Fanden har jo som kjent en fot og en hov og da har han vel bare en sko å trekke på seg han da? Ikke no problem for han å være tidlig ute da. Være så kjepphøy, han som slipper å rote i tussmørket etter et helt sokkepar og med søvn i øya og uryddig balansepunkt knyte to skolisser. Videre utover dagen har han flere fordeler, det burde jo ligge til rette for at han var en djevel i skiftesona, god på enbent tråkk og ikke minst at han uten problemer kan stjele utstillingssko. Så fremt det er riktig sko som står fremme.

Men fuglene vet, eller fævlane væit som det egentlig heter, at jeg må opp tidlig. De har sett meg noen morgener. Transformasjonsprosessen min i forbindelse med Quelle Challenge Roth 2008 fordrer dessverre at jeg peller meg ut i verden sammen med morgentrosten og morgenskjæra. Forskjellen fra alle tidligere planer frem mot konkurransene er at jeg skal svømme. Minst en gang i uka skal jeg svømme på morran. Og så blir det lørdagssvømming når det passer slik.

Morrasvømming er brutalt. 0530 ringte klokka som skulle passe på meg slik at jeg var klappet og klar klokken 0630 foran Kongstenhallen. Tidlig start er kjent prosess. Da jeg trådde mine gummisåler i byråkratiets irrganger våknet jeg 0530 hver morgen for å ta buss klokken 0610 eller 0630. Det vil si. Jeg sto opp klokken 0530 og jeg våknet klokka 0800. Klokken åtte fikk jeg den første kaffekoppen i et tomt kontorlandskap og smilene satt ikke løst før det. Men det var ikke mange å strø smil på heller for vi som var langveisfarende og landeveisfarende kom som tidligere nevnt alltid først. Kjent fenomen.

Vi er ikke en topptrent masse vi som dukker ned i vannet klokken 0630 på Kongsten, men vi er vennlige og muntre. De gamle gutta flyter og snakker og dusjer og tar badstue og kommenterer hvem som ikke er der i dag og lurer å om noen vet hvorfor. Vi som trener slipper hverandre frem og fordeler oss og tar hensyn. Dette er den mest siviliserte treningen jeg vet om. Her er det helt fritt for kanter og spisse albuer og høye stemmer. Det er som alle er redd for at et uforsiktig ord eller en tå i siden skal kunne tirre en morragretten kæll og få han over kanten til det store utbruddet.

Det er litt godt å gå til denne treninga. Og ikke minst er det er litt godt å gå ut og se på klokka og vite at klokka 0750 er jeg ferdig med dagens trening som besto av 750 rolig svømming og så en intervalløkt som besto av 50m-100m-150m-200m-150m-100m-50m. Med ett minutts pause mellom. Dvs det kan bli noe mer for det gjelder jo å ta hensyn til de andre i banen og ikke være den som plasker for mye i morgenfuglebadet. Jeg vil ikke være katastrofegenerator i bassenget. Og så er det 750 meter rolig crawl til slutt.

Det er litt godt å gå ut og se at solen står opp og kjenne at det fortsatt er varmt om morgenen. Men snart er vintervirkeligheten her og alle morgentrekkfuglene er borte, men jeg må uansett opp. Jeg må vel hutre og fryse i felleskap med en skjelvende morgenbokfink eller blåfrossen morgenmeis. For dette må fullføres.

Men den største marken kan noen andre ta. Jeg er grei slik.