I en hemmelig verden

Det finnes en hemmelig verden hos oss. Jentenes verden.

Jeg vet ikke om du har sett all verdens lekereklamer? Vel, jeg har sett nesten alt. ”Se pappa” sier Åse og viser meg et bilde i Donald. Dette lille ”se pappa” betyr ”åh, denne leken var kjempefin og den ønsker jeg meg veldig og jeg tror ikke jeg helt kan bli lykkelig uten, men du er jo så snill så du kjøper den nok til meg du”. Men lar jeg meg lure? Ja.

Reklamen forteller dog ikke sannheten for alle reklamene beskriver sterkt segregerte verdener. Det er Barbi og Ken-gettoer, Lego-gettoer, Bratz-gettoer og en egen getto for drager og riddere. Det er en segregering som får det gamle Sør-Afrika til å se ut som et eneste stort fargerikt hippifelleskap.

Jentene tror ikke på klare skiller og på å sette mennesker og leker i båser. Hos oss leker dragene med lammene og dinosauren sover ved Barbi sine føtter. Tror jeg. Lammene er i en annen skala enn dragene, så det kan hende at de tramper dragene flate etter at de har vært irriterende flammekastende påståelige. Videre er det mulig at dinosauren faktisk fulgte sin natur og prøvde å spise føttene til Barbi. Men så døde den helt ut fordi føttene var fulle av flattalatatatataer eller andre giftige stoffer som profittmaksimerende leketøysgiganter finner det for godt å la utslitte små barnearbeidshender putte i lekene et sted i Saigon.

I jentenes verden står isbjørnen i tårnet på borgen og jager prinsessen. Eller er invitert til teselskap. Det vet vi ikke. For vi hører sjelden hva som foregår. Jentenes lek foregår best uten irriterende voksenører i nærheten.

Derfor vet vi heller ikke hva tigeren tenker om å være ridedyr. Men den ser litt betenkt ut der den og en babystol er knytt sammen med rød tråd. Knytt og forknytt med rød tråd.

Rød tråd er fint. Med slik tråd kan man knyte sammen mye. Historier også.

Jeg får spørre Helene om hun har noen km rød tråd til overs til neste gang jeg skal prøve å skrive noe.