25.02.2009

For første gang er det nå mulig å studere dialektisk atferdsterapi (DBT) i Norge.

Det er vanskelig dette med forståelse, før-forståelse, fiktiv forståelse, oppkonstruert før-forståelse. Eller kanskje det er best å samle de to siste i begrepet "konstruert misforståelse for å ha noe å skrive om". Et kjent grep fra diverse diskusjonsfora.

Men altså. Jeg er virkelig en av dei faste lesarararararane av nettsiden til Helsedirektorotet og ser at det finnes kurs i dialektisk atferdsterapi.

Siden jeg er skrudd sammen slik jeg er så finner jeg to mulige, men ikke nødvendigvis riktige forklaringer på hva DBT er:

1. Pasienten blir snakket til på ulike dialekter og dette fører til den ønskede atferdsmodifisering. F.eks men ikke begrenset til: Irettesatt på spist fiintrøndersk, kosepratet med på hedemarksdialekt, overhøvlet på sundmørsk, rost i skyene på hammerfestdialekt og lokalbedøvet med sambyråkratisk riksmål.
2. Pasienten har en lei dialekt som hindrer god kommunikasjon med behandler og får relativt hardhendt atferdsterapi for å vaske styggedommen ut av munn og talesenter. Rett og slett ”rive ned for å bygge opp”.

Tenkte en liten stund at det kunne være no marx i dette, men vi er ikke så mange som tenker på gamle Karl lenger. Greit nok det for kapitalismen har jo vunnet.

*Buahahahahaha!*

Ingen kommentarer: