Er det alltid slik som dette?
En ting er at det står mye rart om trening og konkurranse i BT.
Spis litt boller og banan på sykkeletappen og etter hvert litt kyllinglår. Javell. Skulle jeg bare hatt i meg det på syklingen så hadde jeg kollapset.
Bare en lang løpetur i uken (1,5-3 timer). Tja. Jeg skal prøve å bygge ut til en mellomlangtur på en og en halv tur og en langtur på over 2 timer i uka. Basert på et treningsprogram i Triathlete Magazine.
Konkurrere på 65 % av maxpuls? Da hadde jeg fortsatt syklet rundt nede i Roth.
Du vil alltid føle deg nedkjørt mot slutten? Fysisk sliten selvsagt, men nedkjørt? Jeg har vel aldri i en konkurranse følt meg mindre nedkjørt enn den siste mila i Roth. Følte meg helt sjef. Vanvittig glad og fornøyd med meg selv.
Er det alltid slik at hvis du kan noe om det som blir omtalt i en avis så finner du milliarder av ”feil”? Men som en mer fornuftig mann enn meg sa: Det er jo ikke slik at noen legger opp trening eller konkurranse ut fra en artikkel i BT.
Det var betryggende og kloke ord.
Hasardspill med kroppen!
Det store og gode budskapet ”triatlon er for alle” er ikke et budskap for smått interesserte aviser. At ”alle” kan trene seg opp til å gjennomføre en triatlon og en Ironmandistanse er ikke noe som selger. Det må være ekstremt. Det må være raringer som holder på med dette. Det må være galskap.
Derfor er det fint for aviser som BT, at det finnes leger som Tor-Øistein Endsjø. Krake søker Make. Doktor Make Endsjø er visstnok idrettslege og ikke helt fri for å være medianisse. Han har sikkert kunnskap om mye, for han har blant annet vært medisinsk ansvarlig i Norges Friidrettsforbund i flere år.
- Å gjennomføre en Jernmannen-konkurranse, er hasardspill med kroppen. Er man trent mosjonist, kan man komme igjennom det på en brukbar måte. Men det blir som om en habil skiløper plutselig blir invitert til storbakke i Vikersund, sier han.
Nå vil vel aldri en skiløper i storbakke i Vikersund komme ned på en brukbar måte, så bildet er bare sånn måtelig vellykket, men skitt au det hørtes sikkert fint ut da du sa det.
Jernmannen-utfordringen burde i utgangspunkt være for de aller best trente. De som har trent slik i flere år, etter hans mening.
Full maratondistanse i seg selv, er en kjempebelastning. For disse utøverne her, blir det hardt arbeid over 12-17 timer. Kondisjonstrening foran en slik utfordring, bør være på et sånt nivå at et vanlig maratonløp går helt greit. Det vil si løpstrening 3-5 ganger i uken over noen år.
Nå er det ikke nødvendigvis no galt med alt som står her. Det er klart at det er smart å trene litt først. Det er lurt å være godt forberedt. Det er heller ikke tvil om at i en hver aktivitet så finnes det mulighet for uheldige og uønskede konsekvenser. De færreste ting er fri for risiko.
Men hvor finner Doktor Endsjø belegg for at Ironman er hasardspill med kroppen og er det virkelig slik at en maraton er en kjempebelastning? Er det hans samlede erfaring og skjønn, eller har han noe mer enn en doktoral mening å slå i bordet med? Veit Ensjø i det helle tatt noe om hvor mange som fullfører en Ironmandistanse, hvor mye de trener og hvilken faktisk risiko vi tar? Og ikke minst risikoen ved denne aktiviteten sammenlignet med andre aktiviteter og inaktivitet for eksempel? Eller bare legesynser han og koser seg med en fin overskrift og navnet på trykk?
Dette er selvsagt et bittelite problem, en liten usynlig parentes, men jeg bare blir så inderlig lei av det ekstremrøret som alltid kommer opp når triatlon skal beskrives. Dessverre er det heller ikke helt fritt for at både aktive utøvere og mosjonister liker å male ut egen aktivitet med ekstreme penselstrøk. Men for de fleste er det en tilsnikelse. Mange av oss trener en time om dagen eller to. Vi kommer gjennom konkurranse og trening uten varig mén, men tvert i mot med følelsen av å ha det bra og gjøre noe vi liker.
Vær så snill, ikke tro på ”hypen”, ikke viderefør den, for hva er så ekstremt med det? Det å kose seg med trening, konkurranser og å ville strekke seg litt bør da heller være å regne som innenfor det naturlige og normale?
Setter jeg mine briller på min nese, så ser jeg heller det vanvittige i å kaste bort flere timer med å se TV2 og NRK hver dag uten å bevege på bruttomedistertonnet. Med de brillene på blir det ekstreme at så mange sitter og spiser seg til døde. Med de brillene på er det det som er hasardspill med kroppen og det er den daglige ekstremaktivitet Herr Doktor Idrettslege Endsjø! Og det er til og med rimelig greit dokumentert.
Men gratulerer med konkurransen og mediadekninga til bergenserne. Ekstremt bra jobba!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar