Småsild og hvaler

Før visste jeg aldri hvor jeg hadde svømmebrillene mine i januar. Før så jeg ikke på badebuksa fra august til mai. Nå ser jeg Kongstenhallen i morgensol og Kongstenhallen i solnedgang og kunstlys. Nå ser jeg stripa på bunnen av bassenget 2-4 ganger i uka og jeg ser lyst på fiskelivet mitt. For fremgang kommer til den som holder ut og står på. Er det ikke slik a?

I løp og sykkel er det slik. Som mosjonist med få treningstimer i uka kan jeg enkelt bli en bedre løper og syklist ved rett og slett å løpe mer. I utgangspunktet er det ikke no vanskeligere enn det. Så kan jeg rote rundt med systematiske treningsprogrammer, styrketråkk og intervaller, men mye kan gjøres bare ved å øke fra 4 timer løping i uka til 8 timer. For eksempel.

Svømming er noe helt annet. Dette er en vanskelig sport å få fremgang i for en som starter som bryne og ønsker å arbeide seg oppover til overflaten. Det er ikke bare å logge totusenmeter etter totusenmeter og regne med at jeg blir raskere. Det er rett og slett mulig å putte mange timer med trening inn i svømming uten å få no som helst fremgang. Fordi teknikken er så avgjørende.

I går var det uvant og påfallende mange som svømte crawl i Kongstenhallen. Mulig det er et svømmevirus som går. I så fall er det et virus som resulterer i mye morsom crawlteknikk. Ministry of Silly Free Stroke. Jeg er ikke en stilstudie selv, men jeg var heller ikke blant de verste. Mange tær som dorget langs bunnen kunne observeres, det var hoder som kom skytende opp for å snappe luft og det var armtak som gikk helt i kryss. Noen hadde en stor feil, noen hadde flere og noen hadde alle feilene som er mulig å tenke seg. Pluss noen helt utenkelige feil. Det er forresten veldig mange som svømmer med brystbeintak og crawlarmtak. Ser litt snodig ut.

Og så var det noen som kunne det. Jeg svømte i banen ved siden av en slik. En ung kvinne med svømmeteknikk. Jeg kunne brukt all den kraften jeg ikke har og ville allikevel blitt distansert i løpet av 20 sekunder. Fordi hun hadde teknikken, kraften og ynden.

Å se gode svømmere er som å se fisk som piler av gårde. Det er å se noen som er i sitt rette element.

Etter fattig evne prøvde jeg å svømme ved siden av henne når hun svømte rolig. Prøvde å kopiere takt og herme teknikk. Det gikk sånn passe, men jeg begynner å få til rotasjonen. Foreløpig virker det ikke som om det gir no særlig ekstra fart.

Det var alt for mange i bassenget til å kjøre noe som helst som lignet ”sett” i går, men nok en time med svømming er gjennomført. Først svømte jeg 20 minutter med fokus på å svømme riktig. Så svømte jeg 20 minutter med diverse enarmede driller. Til slutt la jeg inn femogtyvemetere der jeg svømte hardt, men fortsatt prøvde å svømme riktig.

Hva med hvalene? Hvalene irriterer meg. Ikke alle riktignok, men noen. Og ikke fordi de er i veien, men fordi at noen av dem i tillegg til å flytte mye vann flytter seg veldig fort.

I Kongstenbassengets venstre del kommer det av og til noen riktig store damer. De flyter høyt og de flyter fort. Jeg vet ikke hvordan de får det til, men de må være råsterke. Masse oppdrift + masse styrke – teknikk = jevn høy hastighet.

Det er irriterende det.