Produktutvikling og kaffe

Det var 15 timer igjen til Kalmar triatlon. Sykkelen og jeg satt foran Stadshotelet og jeg hadde tid til litt produktutvikling.

Det er kjent at koffein er prestasjonsfremmende og det er minst like kjent at kaffe er godt. Triatlon er knyttet til kaffe fordi triatleter er kroniske kaffedrikkere. Kanskje fordi det er den siste lasten som står igjen når røyk er nei, sukker er nei, alkohol er fetende, all dopingen har syklistene tatt og drafte er noe du bare ikke gjør?

Kaffe før konkurranse er bra og kaffe etterpå er helt konge. Men hva med under trening og konkurranse? Hva da? Svaret er selvsagt enkelt. Med så mange flaskestativ på en sykkel, hvorfor ikke bruke en til kaffekoppen?

Det vil aldri slå an? Det sa de om PC, internet, walkman og Betamax også. Ok, drop den siste. Men da jeg var liten var det ingen biler som hadde kaffekopp/flaskeholder, i dag har alle det. Så det så.

Nå er jeg snart klar for å legge meg og nå er det 9 timer igjen til start.

Se meg i øya

Se meg i øya (de er der bak sykkelbrillene)! Nå er jeg klar nå! With 25 hours to go.

Alle gode elskere av rock må like minst en Johnny Cash-sang. Det er et offisielt minstekrav. Kravet er selvsagt alt for snilt. Ingen bør avkreves å like alt mannen sang, han hadde ikke akkurat en ISO-sertifisert kvalitetskontroll. Men et par-tre sanger bør du unne deg av mannen i svart. Mannen gir meg frysninger når jeg hører de enkle ordene: ”hello .. I’m Johnny Cash”. Mannen som synger ” I shot a man in Reno, just to watch him die”. Mannen som synger ”My name is Sue, how do you do? Now you’re gonna die!”.

Og mannen som synger ”Well they're building a gallows outside my cell, I've got 25 minutes to go”.

Trøtt og langt fra uthvilt, våknet jeg i dag da det var 25 timer igjen til jeg står klar for et stevnemøte med en pistol. Jeg er klar til å stupe ut i den frådende triatletstimen. Klar til alt.

Jeg er i Kalmar etter en lang biltur. På veien gjennom et storslagent drittvær og en bensinstasjonsløs svensk landsbygd fikk jeg hørt 120 sanger fra min trofaste IPod. Fire av disse var med Hr. Cash. På veien tok jeg tre pauser og jeg spiste en ganske dodgy hamburger i en veikant 8 mil fra Kalmar.

Da jeg kjørte inn i Kalmar City et par biler etter Sheriff Sjuko (Arnstein) og Iselin, lente jeg meg ut av vinduet og brølte. Endelig ved treningsmålets start. Kom med alt. Jeg er klar.

Nå er det 21 timer igjen til startpistolen sender oss av gårde. Jeg har vært nede og sett på at de bygger galgen vår. Vanligvis benevnt skiftesone og målområde. Det ga en kroppen et støt av forventning og virkelighet. Se meg i øya. Nå er jeg klar nå!

Å ja. En ting. Jeg begynner å føle meg litt syk. Litt vondt i halsen og litt varm i pannen. Så da er det vel Kalmar triathlon i morgen da. Har vært litt urolig frem til nå. Men med den psykiske sykdommen på plass så er alt i rute.

I morgen løper jeg for 11t45min, men det er en lang dag og alt kan skje. På godt og vondt. Sånn sett er morgendagen bare en helt vanlig dag. En vanlig dag med litt høyere puls, litt mer stølhet og litt mer gnagsår. Og muligens med litt mer stolthet.

Jeg gleder meg. Endelig gleder jeg meg så mye som jeg skal. Og til de som er opptatt av slikt: jeg skal få gjort noe med de reimene på hjelmen.

Åse på sin første festival

Og selvsagt skulle den være med regn. Og selvsagt skulle den være med pappa. Det vil si meg.

Åse og jeg var på Månefestivalen i Fredrikstad på lørdag. Det store målet for Åse var å se Kaizers Orchestra. Jeg gledet meg også mye til Skambankt og litt til Tommy Tokyo. Og så var det et band til som jeg ikke fikk med meg navnet på. Det gledet jeg meg ikke til. Med rette.

Åse var spent. Åse likte Kaizers på plate, men Åse hadde aldri vært på skikkelig konsert før. Hun hadde jo vært på rikskonsert på skolen og oppvisning på skoleavslutningen, men hun ante at dette var noe annet.

Litt fordi vi har jukset litt. For å være forberedt på hva en rockekonsert er, har vi sett dvd med Kaizers fra Øyafestivalen og med Muse fra Wembley. Og begge deler har vært med på å skape overveldende forventninger.

På vei til festivalen kunne jeg kjenne Åse dirre der hun gikk ved siden av meg. Inn porten til konsertområdet gikk vi og der sto scenen. Og den var klar for Skambankt, "den derre gruppa som jeg ikke husker hva heter og som var så grusom", Tommy Tokyo og Kaizers Orchestra. La meg bare si at Skambankt var kjempebra, "Den derre gruppa" var helt utrolig elendig og Tommy Tokyo var sånn passe bra for voksne, men alt for langt en syv år gammel jente. "Nå har vi syv viser igjen" sa han. "Å nei!!!!" sa Åse. Men til slutt var hennes lidelser over og scenen gjordes klar for siste gang.

"Der kommer orgelet" sa Åse. "Der kommer oljetønnene" sa hun. "Og nå henger de opp teppet med Kaizers Orchestra på". Vi fikk med oss absolutt alt. Åse nektet etter hvert å vike fra plassen et sekund. Hun som egentlig hadde startet å kjede seg litt. Vi så at Jan Ove og de andre kom i sivilt inn fra siden, forsvant inn en dør for så å fremstå som rockehelter en stund senere. "Nå kommer de snart" sa Åse da røyken startet å strømme ut på scenen.

Da hadde regnet forsvunnet og himmelen ble klar.

Åse hadde noen klare ønsker om hva hun ville høre og hun fikk de fleste av sine ønsker oppfyllt. Dette var det Åse, jeg og tusen andre fikk høre denne kvelden: KGB, Hevnervals, Bøn fra Helvete, På ditt skift, Kavalér, Delikatessen, Dr. Mowinckel, Kontroll på Kontinentet, Resistansen, Enden av November, Apokalyps Meg, Sigøynerblod, 170, Di Grind, Maestro, Min kvite russer.

Store deler av konserten satt hun på skuldrene mine og gjorde det man skal gjøre når man er syv år og rocker vilt og hemningsløst. Hun klappet og hun sang. Selv smilte jeg godt da jeg hørte henne rope høyt med tynn pikestemme:

Den skal vær mann som kan gå med min hatt
Den skal vær kald som tar øve mi makt
Den skal ha nr 42 for å gå med mine sko
Men han må ha sin egen pistol

Og det var det ganske mange rundt oss som gjorde også.

Så var det hele over og alle de som er riktig snille de legger seg og sover. Men så ble det natt og Åse våknet og sa: "Pappa ..... det var kult".

Og pappa tenkte: "yes"!

Herføl- 1.padledag

En kort padleetappe ble lengre av bølger og vind, men det gjør ikke herføl mindre vakkert.

Jeg mangler holdningen

Det som kanskje bekymrer meg mest er at jeg mangler holdningen fra tidligere år. Ikke holdningen til triatlon og konkurransen, men den andre holdningen. Tidligere år har jeg følt meg sterk, rank og tøff. Jeg har følt meg ekstremt klar og hatt følelsen av å kunne gå gjennom murvegger.

Jeg er ikke der nå. Kanskje fordi jeg begynner å bli en gammel mann? Kanskje jeg uansett og for alltid skal gå krokrygget før, under og etter konkurranser?

Håper ikke det, for jeg savner den følelsen. Jeg trenger den. Den er nesten like deilig som følelsen ved målgang.

Formen spisses? Maten spises!

Denne uken var jeg tre uker unna Kalmar og så var det vel på tide å virkelig toppe formen? Tja. Mange kjører mye tøffere enn meg nå og jeg hadde også tenkt det. I forrige uke tenkte jeg det, men nå tenkte jeg anderledes. Etter forrige uke merket jeg at jeg ble veldig sliten og tung. Derfor bestemte jeg meg for å lette på mengden og heller holde trykket oppe i kortere økter. Og her jeg sitter en søndags kveld med et glass vann og en pc så virker det egentlig litt lovende.

Først en enkel oversikt:

Mandag: treningsfri
Tirsdag: Løp 1t27, negativ splitt med fart 5:45 og puls 144 bpm
Onsdag: Løp 41 min, fart 5:51 og puls 141 bpm
Torsdag: Sykling 1t33, bakker, 28,6 km/t , 131 bpm
Fredag: Svømming 35 min
Lørdag: 1. økt svømming 1t42min
2. økt Tempo brick Sykling 1t42 min, 29,7 km/t, 134 bpm
løp 15:47, 3 km, 5:13/km, 144 bpm
søndag: treningsfri

Totalt 6t54min.

Om dette sier jeg:

Tirsdag: Dette var dagen for mellomlang løpetur med negativ splitt. Det gikk ganske bra, men jeg synes pulsen var litt høy i forhold til fart. Det er en ganske kraftig bakke her som skal takles to ganger så det gjør jo noe med både fart og puls.
Onsdag: Lett og kort løpetur på konkurransefart. Helt ok.
Torsdag: Denne var jeg fornøyd med. Beste forhold jeg har hatt mellom fart og puls i denne løypa. Og det uten konkurransehjul.
Fredag: Svømming i sjøen. Ok.
Lørdag: 1. økt. Svømming i sjøen. Ok, men maneter ødela for noe som skulle vært en 4 km svøm.
2. økt. Tempo brick. 43 min med gjennomsnittsfart på 27.7 km/t og så 58 min med 31.3 km/t. Veldig fornøyd med denne og ikke minst med hvor lett det var å løpe etterpå.
Søndag: Ser medlemmer fra Oslofjord triatlon imponere stort i NM i triatlon. Medlemmer som er vesentlig tøffere enn meg. Selv har jeg gnagsår et sted man helst ikke skal ha gnagsår. Spesielt ikke når man skal sitte på sykkelsete. Så i dag invilger jeg meg gropause.

Og så sier jeg:
Dette er ikke egentlig så galt. Jeg tror jeg traff ganske bra på mengde og trøkk i øktene. Men det er veldig lett å spise for mye nå og jeg trenger absolutt ikke to ekstra kilo om to uker.

Trippel brick i juli

I år har jeg hatt to og en halv trippel brick. Det var den klassiske og fantastiske rundt hytta til foreldrende til Øystein. Det er den vi tar under Danmarksleieren hvert år (vi har vært der i to år og to ganger er lik tradisjon). Den gikk bra i år, men jeg holdt på å spy rett foran føttene til mamman til Øystein. Det hadde jo ikke vært like elegant.

Så hadde jeg et forsøk på trippel brick i heteperioden for noen få uker siden. Dere husker de ukene det var varmt her i Norge, ikke sant? På den varmeste dagen prøvde jeg meg. Da gikk det bra på to sykkelrunder og en og en halv løperunde. Jeg følte meg kjempekjekk. Og så startet jeg å fryse og ble svimmel. Og så pinglet jeg ut.

Kanskje du ikke vet hva en trippel brick er? Det er jo noen mennesker i Norge som ikke har fått med seg hva denne typen trening innebærer, så en kort forklaring er sikkert ikke helt bortkastet.

Trippel brick er en type trening som brukes av triatleter og triatlonmosjonister når årets store konkurranse begynner å nærme seg (Base 3, Build 1 og Build 2). Trippelbrick er en morsom, men relativt krevende øvelse fordi den er ganske lang og farten skal øke hele veien. Første runde skal farten være litt saktere enn planlagt konkurransefart, andre runde skal være på konkurransefart og tredje runde skal da være ..... ? Riktig det smarten, den skal gå litt raskere enn planlagt konkurransefart.

I dag var sykkelrunden 29 km og løperunden 4 km. Løypa er ganske flat, men den er også utsatt for vind. Terrenget er ganske likt det som er på Kalmar triathlon:

1. Sykkel: Tid 58:44, fart 29:3 km/t, puls 124
1. Løp: Tid 23:25, fart 5:48/km, puls 142
2. Sykkel: Tid 55:32, fart 31 km/t, puls 136
2. Løp: Tid 22:37, fart 5:37/km, puls 150
3. Sykkel: Tid 54:13, fart 31,7 km/t, puls 147
3. Løp: Tid 21:56, fart 5:27/km, puls 152

Det ble ikke skikkelig tøft før etter siste vending på syklingen. Da merket jeg motvinden veldig godt og farten min fallt betraktelig. Noe denne grafen skulle vise med all ønskelig tydelighet (vending er etter 25 minutter).


Men jeg hadde da kjørt relativt hardt i en del timer, jeg kjørte litt tryggleik og så ble jeg ikke straffet på løpingen. Jeg hadde ingen problemer med å løpe litt fortere enn forrige runde og jeg holdt helt inn. Etterpå var jeg sliten, men ikke helt "kjørt". Farten på løp var noe raskere enn planlagt tid i Kalmar, men det gikk veldig lett.

Jeg begynner å få en følelse av at jeg er i rute.

Svømmer med hunder

Det stokket seg med trening i dag. Deler av kroppen min nektet meg trening på kvelden og da ble beholdningen bare en kort og kald svømmetur på 35 minutter.

Det var bikkjekaldt i vannet i dag. Det prikket i hodebunn og det var kaldt på føttene. I starten. Etter hvert kjente jeg ikke føttene mine i det hele tatt. Godt var det da å ha selskap med en som virkelig kan bikjesvømme og som kunne redde meg hvis alt skulle skjære seg.

Eller mer trolig svømme entusiastisk rundt og pese positivt på labradorsk. Men det har sin verdi det også.

Det var trivelig å svømme med deg, kompis. Du svømte pent ved siden av meg. Ikke prøvde du å svømme over meg. Ikke klorte du meg og ikke prøvde du å svømme over ryggen min.

I motsetning til triatleter.

Tegn på fart på en fredag

Så fort går det for tiden. Hvor ofte ser du det? Et insekt som endte sitt liv med hode, kropp og vinger smørt utover fronten på en triatlonsykkel. Dette liv som i utgangspunktet hadde svært begrensede tidsrammer, ble ytterligere forkortet fordi jeg hadde fått slik fart på beina.

Det gikk fort i dag.

Dagens øvelse for å få styrke til å sykle 18 mil på 6 timer var en ”tempo brick”. Først sykkel. Ca 20 minutter oppvarming og så ca 60 minutter på konkurransefart eller litt raskere. Og så overgang til 4 km løp på konkurransefart eller litt raskere.

Det gikk fort i dag. Jeg hadde rett og slett litt vanskelig med å sykle i bare 30 km/t.. Så det gjorde jeg ikke heller.

Oppvarmingen ble 25 minutter som gikk i rolige 27 km/t og et hjerte som slo 121 slag i minuttet. På toppen av en liten bakke startet jeg å jobbe og det var ikke tvil om at beina hadde en smule trøkk. Ikke noe problem å holde farten oppe i motvind og små oppoverkneiker. Med medvind ble det en deilig lek. Den fantastisk uvirkelige leken "Bent er et fartsuhyre". Da jeg gikk av sykkelen hadde jeg syklet de siste 30 km på 54 minutter. Det ble en gjennomsnittsfart på ca 34 km/t og en puls på 140 bpm. Hele turen var på 42 km og gikk på 1t19min. Dvs 31,6 km/t

De fire kilometerne gikk vesentlig fortere en konkurransetempo, men jeg ser ikke no grunn til å øve meg på løpe sakte. Det går liksom av seg selv. Mye mer stas å late som om jeg løper fort. Gjennomsnittsfarten var 5.24/km og pulsen 138 bpm.

Så dette gikk jo fort. Syklingen var ca en femtedels ironman og løpingen bare en tiendel, så jeg legger ikke mye i dette som en test. Men det kjentes ut som om jeg kunne sykle i 30 km/t så lenge som nødvendig og løpingen var helt uanstrengt.

Men et insekt måtte bøte med livet. Det trekker jo litt ned. Dog ikke mye.

Utebad? Nei, nei, nei!

Jeg vet jeg skrev det i går etter at svømmeforsøket mitt ble ødelagt av maneter. Men jeg står ikke opp klokken 0530 for å svømme i et utebad klokken 0630 i 14 grader og regn. Det er mulig jeg er gal, men det prosjektet er milevidt utenfor komfortsonen min.

Da kan det heller være det samme med hele svømminga. Så gal er jeg rett og slett ikke.

Svømming avlyst - manetinvasjon

Treningen går sin og min gang. Det vil si at det ikke går helt etter planen lagt på mandag. Ikke fra dag til dag, men det store bildet skal bli omtrent som beskrevet.

Tirsdag løp jeg 10 km på 56min og 44 sek og en gjennomsnittspuls på 143 bpm. Du synes kanskje ikke det høres veldig bra ut med tanke på en terskelpuls på ca 165? Litt skremmende? Litt "Bent er jammen i dårlig form nå"? Det hører med til historien at dette er bakkeløpeløypa mi. I denne løypa befinner det seg 2,5 km med bakke som har stigning mellom 3 og 10%. Og jeg har aldri løpt bakken og denne turen fortere og mer kontrollert.

Onsdag løp jeg SRM. En runde. Til tross for meget stive bein etter tirsdagens bakketerror så ble det en ny rekord. 14min06sek på 3,3 km. Rett bak Trond og ny bestetid med 90 sekunder eller no slikt. Ikke verdens raskeste mann, men tidenes raskeste Bent Olav Olsen som er født i Drammen i 1965. Og så svømte vi 30 minutter etterpå. 18 stykker fra Oslofjord triatlon, Rye og andre triatloninteresserte.

I dag var jeg trøtt. Helt uten kraft. Jeg lå rett ut på sofaen. Det regnet. Jeg hadde vondt.

Så jeg justerte planen. Jeg stokket om på dagene og øktene. Jeg puttet våtdrakta i bag igjen og satte bilen og nesa mot strand og vann.

Det var noe vann der og vannet hadde blitt veldig klart og fint.

"Så klart vann du har, sa jeg til havet.

Det er fordi du skal kunne se manetene mine bedre det. Svarte havet."

Svarte f.... Det var tett i tett med de brennende svina. Det var blått og rødt og gult og tråder og gugge så langt øyet kunne se. Så i dag ble det ikke trening. I morgen prøver jeg utebadet på morgenen. Naturen overlater jeg til andre til den er trygg å bevege seg i igjen.

Men jeg hadde sikkert ikke vondt av hvile.

Litt oppløftende

(løypeprofil)

Etter å ha lagt mine nye treningsplaner, skred jeg til verket. I dag syklet jeg en tur/returløype som jeg bruker mye. Dette er jobbeløypa mi. Her er det mange små bakker og kneiker og også fire bakker med 4-6 minutter stigning. Jeg synes denne løypa er fantastisk godt egnet til å bygge styrke og jeg brukte den med stor effekt før Roth i fjor. I denne løypa er arbeidsoppgaven å sitte og tråkke og fokuserer på å komme raskt og effektivt opp. I nedoverbakkene hviler jeg og på flatene sykler jeg i litt over konkurransefart, men det er bakkene som pølesrosinene.

Og i dag fikk jeg et lite glimt av solstreif i høljregnet.

Transportetappen/oppvarmingen er ca 10 minutter og så startet jeg å sykle fokusert. I dag var beina med. I dag fikk jeg fart i bakkene og trøkk på flatene. I dag var det godt å sykle hardt. I dag var det lett å sitte å presse opp de bakkene som jeg har vært nødt til å ta stående på slutten for ikke å bli helt sur. Er det bare dagsform?

Målet i Kalmar er snittfart på 30 km/t eller aller helst bittelitt høyere. I dag syklet jeg 45 km som var vesentlig mer bakkete enn Kalmar med en fart på 29.5 km/t og snittpuls på 137 (terskelpuls på sykkel ca 155bpm). Dette er en kort løype, men jeg kjenner den fra tidligere og vet hvordan jeg sykler løypa når jeg er i form. Jeg har aldri syklet den så fort og det kunne gått mye fortere hvis jeg ikke hadde kjørt tryggleik i nedoverbakkene. Våt, ny asfalt og meg er å be om lav fart.

Så ja, det var en god treningsøkt og en god tilbakemelding.

(Den korte løpeturen etterpå ble droppet. Ved nærmere ettertanke kom jeg til at jeg skal ha en tøff løpetur i morgen og en på onsdag, ingen grunn til å
overdrive på alle områder.)

De tretti siste

Da jeg var liten, drømte jeg om at musikk skulle være billig og at jeg skulle ha mye penger. Det var så mye jeg ville ha og så lite penger å kjøpe musikk for. Det ble kanskje nok til 10 plater i året og jeg ønsket meg så inderlig 20 til. Ikke 20 tilfeldige, men 20 nøye vurderte plater.

Da kostet en LP-plate 59.50 og i dag koster en cd fra Play.com litt under det. I dag har jeg vesentlig mye mer penger å bruke på meg selv og musikk. Og jeg kjøper veldig mye mer musikk enn da.

I dag bringer jeg en liste over de tretti siste jeg har kjøpt i år. Veldig bra plater mange av disse her. Men ingen av dem fylte et så stort savn som de jeg kjøpte da jeg var 14 år. Ingen av dem var i nærheten av være så nøye vurdert og prioritert. Og antageligvis vil ingen sette så dype spor og bli så elsket som f.eks Elvis Costello - This years modell. Er det kanskje også en konsekvens av økt tilgjengelighet? Har jeg blitt en manisk musikkonsument i stedet for musikkelsker? Har jeg blitt et offer for min egen kjøpekraft?

Velvel, her er lista:

Deliverance - Opeth
Blackwater Park - Opeth
With Teeth - Nine Inch Nails
Downward Spiral - Nine Inch Nails
Lest We Forget: Best Of Marilyn Manson - Marilyn Manson
Kill Em All - Metallica
Ride The Lightning- Metallica
Shogun - Trivium
In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3 - Coheed And Cambria
No World For Tomorrow - Coheed And Cambria
Oxygene - Jean Michel Jarre
Tubular Bells - Mike Oldfield
Kasabian - Kasabian
Cage The Elephant - Cage The Elephant
Battle For The Sun - Placebo
Love Metal - HIM
Music For The People - The Enemy
Journal For Plague Lovers - Manic Street Preachers
Wolfgang Amadeus Phoenix - Phoenix
The Best In Town - The Blackout
Very Best Of - Siouxsie And The Banshees
New York - Lou Reed
Very Best Of Lou Reed - Lou Reed
The Sound Of The Smiths: The Very Best Of - The Smiths
Synd - Imperiet
Blå Himlen Blues- Imperiet
Thåström - Thåström
Det Är Ni Som E Dom Konstiga - Thåström
Vår Del Av Stan - Masshysteri
The Deep End - Madrugada - The Deep End

Fokusproblemer og endrede mål

Det er fint å sette seg mål og det er glimrende å nå disse. På veien mot målet må de riktige tingene gjøres. Som oftest. I noen tilfeller vil målet materialisere seg av andre grunner. Det kan være noe utenfor som gir måloppnåelse selv om jeg ikke gjorde mitt og det kan hende jeg ikke hadde en god forståelse av forholdet mellom årsak/virkning.

Men i forholdet mellom treningsinnsats og konkurransemål så finnes det en sammenheng. Ikke slik å forstå at konkurransemål kan leses direkte ut av en innsatskurve. Konkurransedagen byr på så mye rart som kan gi utøveren et dårligere resultat enn det som var potensialet. Det kan være varmt. Det kan være for kaldt. Punkteringer har skjedd med den beste og mager har plutselig bestemt seg for å slå krøll på seg. En ironmankonkurranse er for min del ca en halv dag med relativt hard fysisk aktivitet og i løpet av en halv dag kan veldig mye skje.

Det som ikke kommer til å hende under en konkurranse er undere. Det er fint med drømmer, men det er rett og slett veldig lite som kommer av seg selv. På en konkurranse vil det rett og slett ikke skje. Punktum! (1) Jeg kan drømme om IM Hawaii, men jeg vil aldri kvalifisere meg med magert treningsgrunnlag og kapasitet for ca 12 timer. For å ha en sjanse for oppnåelse av et mål, så kreves innsats som står i forhold til målets størrelse.

Jeg uttalte i vinter et mål om 11t12min på Kalmar. Jeg vet ikke hva jeg røyka den dagen, sterke saker må det ha vært, muligens gamle sykkelsokker.

Målet virker nå langt fra realistisk og grunnen er enkel: For lite trening og spesielt for lite sykling.

Svømming har jeg trent ganske mye og ganske bra og jeg er bedre til å svømme enn jeg noen gang har vært. I Kalmar vil svømmingen dessverre være så uforutsigbar. Plutselig er det høye bølger og så blir ikke tiden 1t15min, men samme gamle 1t25min. Eller hva hvis de gode, gamle krampene kommer tilbake? Jeg løper bedre enn jeg noensinne har gjort, men hvordan er løpeformen etter svømming og sykling?

Oppsummering: Jeg har løpt og svømt mer og hardere enn jeg noensinne har gjort før og der har jeg fått noen resultater.

Men på sykling har jeg slurvet. Jeg har syklet ganske hardt i bakkene, men turene har vært for korte og for få. Bortsett fra treningsleirene i Telemark og Danmark har jeg ikke mange lange eller halvlange turer. Resultatet blir at jeg nå har en realistisk forventning om sykkeltid på ca 6 timer. Dvs. jeg kan nok sykle litt fortere, men ikke hvis jeg skal løpe etterpå. Og det skal jeg. Løpe. Hele veien. I en fart som skal gi maratonfart på ca 4t20min.

Nytt regnestykke:

1t15min+5min+6t+5min+4t20min= 11t45min

Men heller ikke gjennomsnittsfart på 30 km/t er en selvfølge med de sykkelbeina jeg har nå, så her må noe nytt prøves. Desperate planer er en nødvendighet i desperate tider.

Ny plan for de siste ukene:

Syklingen er problemet og det er her jeg må prøve å tette hullet. Faller jeg sammen på syklingen så er jeg ikke i nærheten av å løpe på 4t20min eller for den saks skyld på 5 timer. Da blir det den forhatte gåturen. Selvmedlidenhetsmarsjen. Åsåjævlateitjegermarsjen. Detteerpinligmarsjen. Eldgammel infanterijegermarsj.

Derfor blir det maksimalt fokus på sykling de neste ukene. Ingen veldig lange og rolige turer. Det blir trening hvor målet er å trene rundt eller rett over konkurransefart i løyper som er sammenlignbare med Kalmar. Hovedforandringen er rett og slett å øke mengdemessig og skyve mye av treningstimene over på sykkeltrening. Svømming og løping blir mest av alt korte og harde vedlikeholdsøkter.

Build 2 - 3.uke (skulle vært mellom 10,5-13 timer)

Mandag: Kort sykling i bakkeløype 1t35min (med innsats i bakkene) - overgang til rask løp 20 min
Tirsdag: Halvlang løpetur med negativ splitt 1t30 min - tur på konkurransefart/retur litt raskere
Onsdag: Hard løpeøkt 6 km (to runder SRM) 30 min – svømmetrening i Sognsvann 1time
Torsdag: Sykling 3 timer i flat løype – rundt konkurransefart
Fredag: Svømming 40 min og 45 min lett løping.
Lørdag: Trippel brick – 1time sykling+4 km løp ganger 3
Søndag: Sykling 2 timer rolig + evt. lett svømming

Går dette bra så vil neste uke kunne se ut ca slik:

Build 2 – 4. Uke (skulle vært mellom 7,5-8,5 timer)

Mandag: Hviledag evt. litt lett svømming
Tirsdag: Kort sykling i bakkeløype 1t35min (med innsats i bakkene) - overgang til rask løp 20 min
Onsdag: Kort og hard løpetur. + evt. litt svømming
Torsdag: Sykling 2 timer med 3 ganger 20 min
Fredag: 1t20 min rolig sykling + 20 min lett løp
Lørdag: Svømming 40 min
Søndag: NM Halv Ironman – ikke på max.

Dette blir vesentlig flere timer enn det jeg har planlagt og det kan være at dette blir for ambisiøst. Jeg må prøve meg frem og kjenne litt på hva denne gamle skrotten prøver å si til meg.

NM langdistanse i Holmestrand ligger nå i planen, men jeg tar den ut hvis jeg kjenner at jeg ikke klarer å hente meg inn igjen etter de andre harde treningsøktene.

Kom gjerne med justeringsforslag, bifall eller mishagsytringer.


(1) Hvis man skriver ”punktum” i en tekst, hvordan skal tegnsettingen før og etter være?

Jeg er en mann med lite tro

Eller la meg med en gang rette dette opp. Jeg tror på mye rart. Jeg tror f.eks at de neste musikalske produktene til Muse og Rammstein kommer til å bli kjempebra.

Hva er forresten den korrekte betegnelsen på det som før gikk under betegnelsen ”plate/skive”? Det gammelmodige uttrykket stammer jo fra den gang musikken kom på vinyl (og til dels kassettbånd). En stund kunne dette byttes ut med ”cd”, men nå er jo heller ikke det på langt nær dekkende. Er ”album” bedre? Eller blir det mer korrekt med ”samtidig utgivelse av flere spor med musikk via ulike distribusjonsmåter”. Samma for meg altså. Kan forandre meg jeg. Men hvis det finnes et korrekt kontemporært begrep så er jeg takknemmelig for oppdatering.

Men tilbake til det jeg ikke tror på: Snåsamannen, engler, helseministeren, markedets usynelige hånd, rasjonelle aktører og "jeg mente det ikke egentlig".

Og heller ikke på gud. Jeg er svært inkluderende i min tvil, den gjelder ikke bare "Gud", men en hvilken som helst guddom. Allah er en del av gjengen med tvilsomme mytiske skikkelser, sammen med ånder i steiner og fete skikkelser i stein med beina i kors. Troen min rekker ikke til for å tro på slike eventyr.

Det vil si, slik har det vært inntil nå. Når lynet slår ned og stopper kjeften på Carola og fela til Rybak så nærmer det seg det jeg vil kalle et skikkelig under. Helt overbevist er jeg ikke, det kan jo være tilfeldig og det finnes tegn som trekker i andre retninger.

Men det kommer sikkert en ny mulighet? Og hvis dette skulle gjenta seg, så lover jeg at vi sees i et gudshus nær meg. For å være sikker på at jeg går til den rette så kan du jo være grei og henge en knekt fele og en sminkeboks på døra til forsamlingslokalet?

”La dette være et tegn” liksom?