Så fort går det for tiden. Hvor ofte ser du det? Et insekt som endte sitt liv med hode, kropp og vinger smørt utover fronten på en triatlonsykkel. Dette liv som i utgangspunktet hadde svært begrensede tidsrammer, ble ytterligere forkortet fordi jeg hadde fått slik fart på beina.
Det gikk fort i dag.
Dagens øvelse for å få styrke til å sykle 18 mil på 6 timer var en ”tempo brick”. Først sykkel. Ca 20 minutter oppvarming og så ca 60 minutter på konkurransefart eller litt raskere. Og så overgang til 4 km løp på konkurransefart eller litt raskere.
Det gikk fort i dag. Jeg hadde rett og slett litt vanskelig med å sykle i bare 30 km/t.. Så det gjorde jeg ikke heller.
Oppvarmingen ble 25 minutter som gikk i rolige 27 km/t og et hjerte som slo 121 slag i minuttet. På toppen av en liten bakke startet jeg å jobbe og det var ikke tvil om at beina hadde en smule trøkk. Ikke noe problem å holde farten oppe i motvind og små oppoverkneiker. Med medvind ble det en deilig lek. Den fantastisk uvirkelige leken "Bent er et fartsuhyre". Da jeg gikk av sykkelen hadde jeg syklet de siste 30 km på 54 minutter. Det ble en gjennomsnittsfart på ca 34 km/t og en puls på 140 bpm. Hele turen var på 42 km og gikk på 1t19min. Dvs 31,6 km/t
De fire kilometerne gikk vesentlig fortere en konkurransetempo, men jeg ser ikke no grunn til å øve meg på løpe sakte. Det går liksom av seg selv. Mye mer stas å late som om jeg løper fort. Gjennomsnittsfarten var 5.24/km og pulsen 138 bpm.
Så dette gikk jo fort. Syklingen var ca en femtedels ironman og løpingen bare en tiendel, så jeg legger ikke mye i dette som en test. Men det kjentes ut som om jeg kunne sykle i 30 km/t så lenge som nødvendig og løpingen var helt uanstrengt.
Men et insekt måtte bøte med livet. Det trekker jo litt ned. Dog ikke mye.
1 kommentar:
Bra jobba Bent! Nå går det unna!
Legg inn en kommentar