I Svelvik kom og gikk ferga hele tiden, men James Dean kom aldri. Selvsagt ikke i virkeligheten og heller ikke på kino. Selvsagt det også. Små gutter fra Svelvik hadde peil på Elvis, Kiss, Beatles, Liverpool, Rambo, Rocky og James Bond, men vi gikk fra kinoen til fam. Omdahl og hadde ingen aning om hvem James Dean var.
Så det var ikke JD som gjorde at jeg i mange år gikk i hvit t-skjorte, hvit t-skjorte og bare hvit t-skjorte. Og Levis selvsagt.
Gul Levis først fordi det var mye rimeligere, men det var jo egentlig ikke no kult. Husker jeg rett så var prisen for Gul Levis i 1980 299 kr og Rød Levis 499.
Selv en med totalt lamma klessmaksløker skjønte at jeans skulle ha sånn "vrengt søm" på lårene. Nå ja, skjønte ...... det er fult mulig at smaksløkene mine fikk et hint av et snilt jentemenneske i klassen (og da var det i hvert fall ikke Anne Peggy) da jeg kjøpte min første 501. Litt skrukkete prioritering, for dette var penger som kunne vært brukt på f.eks Ramones "Rocket to Russia", men greit nok det ga meg noen lykkelige år. Før stone washed, jævelig musikk og Ball tok makta.
Jeg hadde det helt konge i overfargede 501 og hvit t-skjorte. Og spilte i band. Jævelig dårlig musikk. Spilte gittar og sang. Fullstendig og absolutt det beste som finnes for en lyslugget, blåøyd gutt med 501, Calif sko (hvite) og hvit t-skjore.
501 i 29 tommer. I dag holder ikke det til låret mitt en gang.
Løper jeg ute og sykler jeg ute, så kan jeg tenke og trene. Som regel er hodet mitt fullt av slike små tanker. I dag værre en noen gang før. I dag har jeg løpt oppover og det mulig det var tynn luft der oppe ved Sprinkelet. Kanskje det var det som har svimla tankebanene mine. Noe er det.
Band søkes av eldre mann med hvit t-skjorte, gitar, blå jeans i størrelse større, noe ego, rusten stemme og radikalt redusert hårmanke. Må like bra musikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar