Jeg får noen tilbud om kurs fra Oslo idrettskrets via e-mail og snail-mail. Det er kurs i regnskap og kurs i lover og regler og kurs til nye ledere og styremedlem.
Når jeg ikke jobber med folkehelse i Fredrikstad, så går jeg på et kurs i Folkehelsevitenskap i Göteborg, der lærer jeg andre ting enn jeg ville lært på kurs hos Oslo idrettskrets. Men det er allikevel en klar sammenheng og kanskje er det nyttigere.
Fordi: Idretten er en del av folkehelsearbeidet, i hvert fall noe av det den driver med. Noen ganger på godt og andre ganger på vondt. Spillemaskinene som står rundt omkring og samler inn blodpenger for idrettslagene er anti-folkehelsearbeid og om elitefotballen har noe som helst med folkehelse å gjøre kan vi jo strides om. Og de lærde kan jo også gå inn i striden hvis de vil.
Sentralt i folkehelsearbeidet og idrettene er frivillighet. Det er her det er mulig at det trengs et kurs for nye, gamle og eldgamle ledere og styremedlem.
I hvert fall synes jeg alltid dette er veldig vanskelig og jeg vet at jeg ikke er unik her. Ikke her. Ikke her heller.
Når noen sier ”ja det gjør jeg”, når noen sier ”det skal vi gjøre”, når noen sier ”dette kan vi klare” så er refleksbevegelsen for mange å finne innvendinger, småfeil og ikke minst stille det håpløse spørsmålet ”gjør de alt nå slik jeg vil”?
Det spørsmålet er ikke relevant når noen gjør noe frivillig.
Svaret ”ja” og ”tusen takk” er.
Fordi: Hvis noen har lyst til eller av andre grunner tar på seg å gjøre noe, la dem gjøre det slik de vil (så lenge ikke kardemommeloven blir brutt). Det er mulig det er noe som kunne vært justert og dirigert, men i utgangspunktet så hold puselankene unna.
Det er mulig at dette kurset kan kokes ned til et talekor med dette innholdet: Vær fornøyd, vær glad, si ja og si hurra.
Ikke lag en god gammeldags floke av andres frivillighet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar