Som ringer i tre

Intelligens er et gode det er knapt med.
Jeg lurte på om det var kjentfolk på startstreken, derfor syklet jeg bort til Stjernetråkken på søndag morgen. Kjentfolk var fraværende og det var sykkelhjelmen min også. Hvorfor jeg lot være å ta på meg hjelmen vet jeg ikke, for hjelmløs er bare tomskallet mann. Om intelligens er et knapt gode, så er den naturlige innpakkingen knappere. Tomskallet og tynnskallet. Har du først kakket intelligenskassa skikkelig i bakken så kan det være exit tankekraft og muskelkraft.

Det var uvant å sykle uten og det var lenge siden sist, men jeg klarte meg jo uten å falle og uten å miste hodet eller deler av det.

Og blir det for knapt, er det ikke no godt for noen.
Det er andre som har hatt vesentlig større mangler enn meg i forrige uke. De har rett og slett manglet vesentlige deler av den nødvendige tankekraft og kroppskontroll. Det skremmende er at det kan vise seg at de har en varig mangel. Et gammelt operativsystem, et system som kommuniserer dårlig med resten av verden, kan delforklare et rått overfall på en kvinne og ordene hennes.

Men det brutale blir utført av noen små menn. Små menn som ikke har ord, ikke stoler på sine egne ord, ikke kan godta andres ord, men argumenterer med spark og slag og tror at de gjør det på vegne av noe større. Jeg vet om et gammelt ord. Jeg tror kanskje vi må børste støv av ordet stymper. Og illgjerningsmenn. Stympere og illgjerningsmenn.

Så i en slik sammenheng blir det at jeg sykler ut uten hjelm eller med for lite klær på meg relativt uviktig. Slik det meste er.

Bagatell ja, men jeg lar meg ikke stoppe, for jeg har funnet årringene våre.

Det kan jo være vanskelig å bedømme hvilken aldersklasse som kommer syklende i Stjernetråkken og i andre veteranritt. Med utgangspunkt i observasjon har jeg formet en hypotese om at i felten kan aldersklasse beregnes matematisk ut fra feltets gjennomsnittlige felgdybde. Populærvitenskapelig blir det: Jo feitere hjul, jo eldre gubber. Jeg vet ikke om hypotesen er relevant for kvinner.

Disse økonomisk betingede årringene kan avleses hos triatlonmosjonister også. Men på søndag unngikk jeg min egen formel. Jeg syklet ikke ut med 808/404 kombinasjonen fordi jeg skulle sykle bakker. Fem ganger syklet jeg opp Vikanebakken. Fem minutter opp og to minutter ned. Aldri før har jeg gjort det.

Og aldri før har jeg tenkt på en liten norsk-somalisk kvinne med ord og mot mens jeg syklet.

Uviktige ting og viktige ting. Lag på lag. Som ringer i tre.