Narcissus triatlonklubb?

Sliten kropp etter treningsleieren min har påført meg to treningsfrie dager og nå sent på kvelden den andre dagen er jeg rastløs og selvopptatt igjen.

Jeg ble tipset om denne på NRK Oppland:

Geir Olav Iversen i trend- og analyseselskapet Experian, tror trenden med å gå langrenn og Birkebeinerrennet har mye med begrepet "Aktiv fritid" å gjøre. Det mener han blir mer og mer toneangivende både i Norge og ellers i Europa.
- Det å gjøre noe på fritida som krever en slik innsats og som synes godt, blir mer og mer viktig for ressurssterke folk i urbane områder, sier Iversen.
- Hva blir det neste?
- Jo, jeg tror dette bare bygger på seg. Det neste en kan prøve for å utfordre seg sjøl, er kanskje triatlon, sier trendanalytikeren.

Look at that big brain on Geir Olav!!! Det var en dyptpløyende analyse som hadde vasket seg det. Jeg klarer ikke noe bedre jeg altså, men typisk for slike analytikere så er de ikke videre analytiske og trendanalytikeren er selvsagt veldig snill mot "kundene" sine.

Med en trendanalytisk harelabb, berører han så vidt noen forklaringsmodeller med litt mer sting, når han sier:

Det å gjøre noe på fritida som krever en slik innsats og som synes godt, blir mer og mer viktig for ressurssterke folk i urbane områder

Men hvis han har rett og vi kan glede oss til oppsving i triatlonmarkedet, er det grunn til sann glede pga solide resultater etter utrettelig arbeid fra forbund og klubber? Er det satsingen på vintertriatlonhelvetet som har båret sommerfrukter?

Eller er det kanskje en litt bittersøt glede pga en knallhard sammenheng mellom et oppsving i triatlondeltagelse og videreutvikling av egosamfunnet? Triatlonlivsstilen blir et viktig objekt å vise frem. Med det viser du overfor de andre som "vet" at her er en som har tid, penger og jernvilje.

Fra utsiktssvaberget i Fredrikstad så ser det ut som om Norge følger de deler av verden som har vekst i triatlonproduktet. Og da er det ikke mengden av unge aktive utøvere som eksploderer, det er i ”alderskrise”- og gubbesegmentet den sterkeste økningen er.

Det er jo rimelig at det blir slik fordi triatlon er en aktivitet som nødvendiggjør en relativt stor grad av tilgjengelig fritid og økonomisk og relasjonell frihet. Altså: Du trenger mye tid og du trenger en del penger hvis du skal henge med i treningstime- og våpenkappløpet. Selv om triatlon er en fantastisk mosjonistsport så er det ikke den som kommer til å utjevne ulikheten i helse i dette langt fra egalitære landet.

Men er det slik at triatlon er en rein egosport, fjernt fra den kollektive ånden i den tradisjonelle norske idrettsbevegelsen? Det er det som er så rart. Det virker ikke slik i Norge. Triatlon-Norge består av en liten gjeng veldig trivelige folk som er mer eller mindre ego som alle andre. Vi har vel noen særtrekk og jeg i hvert fall kjenner meg igjen i at små ting av og til kan få oss til å gå fullstendig uproporsjonalt av skaftet, men det gjelder kanskje bare en bitteliten gruppe. Kanskje en enmannsgruppe. En egogruppe.

Norske triatleter ego? På noen måter selvsagt, men på andre og viktigere måter så er Norske triatleter framifrå eksponenter for en kollektiv ånd. Rett og slett: Det vrimler jo av triatleter som arrangerer, hjelper andre og gir råd og veiledning. Motstridende råd og veiledning riktignok, men det hører med.

Men så kan det vel hende at de som kommer etter oss er av en annen type da, kanskje de bare blir konsumenter og ikke deltagere? Så fint det blir når vi av første, andre og tredje generasjons triatleter kan se kritisk over sykkelbrilleglasskanten til 1500 på "de nye". De som ikke gjør dette på den riktige måten. De som ikke deler mine erfaringer. De som er med av "feil grunn".

Eller vi kan bare rett og slett glede oss over at det blir flere som finner fram til en rar og fin sport? Og se at det ikke er datostemplinga som definerer triatleten og metaliteten. Den kjøper jeg. Sammen med en ny våtdrakt og litt mer treningstid.

Liten avklaring på tampen:

Er det ikke greit å være litt ego og navlebeskuende i en individuell sport? Jodda selvsagt, men skal man være navlebeskuende i all offentlighet så vil jeg si at det kommer helt an på navlen og en flat mage. Ellers valker det seg så voldsomt. Jeg har prøvd.

Det ble liksom litt konstruert og litt lite sammenheng på dette, men når jeg har skrevet så mye ... Løpe nå? Litt for sent.

Kanskje hvis jeg trekker inn magen og bøyer meg enda litt fremover så....