En drøm fra ungdommen
Jeg ligger på brygga og strekker meg ut over kanten. Frostrøyken driver over isflak som vinden har skurt utenfor Aker Brygge, rå vinterluft biter i kinnene og brygga er glatt. Glassert. Jeg kaver og glir, jeg er våt og prøver febrilsk å redde en som holder på å drukne. Han snur seg og ser på meg og da ser jeg det. Det er Carl Ivar. Ute i iskaldt vann ligger sjefen for Frp. Han tar hånden min. I det jeg trekker han opp forvandler han seg til en rotte og biter.
Jeg våknet med et lydløst skrik som går innover. Etterpå pustet jeg med hikst. Jeg var redd, skremt og fortvilet. Fordi jeg reddet ham. Rotta.
Det drømte jeg for lenge siden, før han ble populær, gammel og flyttet med Eli og all hårsprayen til Spania.
En bekymring om alderdommen
Plutselig en dag er også jeg gammel og redd for alt som er nytt og fremmed. Jeg lurer på hvordan eller om jeg kommer til å merke det. Jeg kan se at faren min blir eldre og eldre, og han ser det selv, men så er han godt over 80 år så det skulle bare mangle om han ikke skulle få lov til å ha skrukkete hud og gammelmannsbukse. Kanskje jeg får gammelmannsvåtdrakt, carbon platehjul på rullatoren og intravenøspose i Camelback?
Jeg trodde lenge at pappa hadde gammelmannsbukse. På et eller annet tidspunkt får menn den ideen at buksa ser mye bedre ut hvis de trekker den skikkelig godt opp i skrittet og snører beltet maks igjen. Slik at buksa ”deler” både forran og bak. Splitt forran og Delta bak. Eller omvendt. Gammelmannsbukse.
Men så fant jeg et bilde av pappa fra ca krigen. Og han hadde buksa slik da også. Og lange armer. Det har jeg også. Det er pappas langarmede gener som gjorde at jeg kunne redde Carl Ivar. Det skulle han visst det, den hederlige gamle selger av Friheten.
Et tegn på alderdommen?
Alle kjendisene er på Facebook sto det i en avis. Jeg er der også, men jeg skjønner ikke vitsen. Ærlig talt, den dilla der minner sterkt om fotballkort, glansbilder, samle på Valentineskort eller ha vennebok. Djeeez, det her er nettversjonen av jo-jo.
Jeg ser at det er en gruppe på Facebook for de som hadde iPod før det ble allemannseie. Oooooooo! Gratulerer. Du stilte deg opp i køen før køen eksisterte for å kjøpe en overpriset mp3-spiller. Det er stolt konsument det!
Jeg vet ikke når jeg blir gammel, men det er nok trolig at det er på technoområdet at alderdomsøksen kommer til å falle og dele livet mitt i to.
En plan for alderdommen
Jeg frykter ikke, for når alderdommen kommer skal jeg gjøre som Carl. Redningsmannen skal gjøre som den drukna rotta.
Pensjonistgruppa i Oslofjord triatlon skal sette opp lokallag i området rundt La Manga. Vi er ikke alle ungsauer så det er ikke så lenge til. Der skal vi være en pest og en bedrevitende plage for forbundet i Norge, Spania, lokale klubber og andre som vi føler oss bedre enn. Omtrent som nå med andre ord.
Om noen få dager reiser vi ned for å finpusse planen
En plan for å bli trendsetter
Hvis jeg trekker buksa opp under brystvorta. Hvis jeg starter med det nå, kanskje jeg om noen år kan starte gruppa ”Jeg hadde gammelmannsbukse lenge før det ble moderne”? Jeg og pappa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar