Damer og to menn i sal

Jeg risikerer nå å bli dømt ut av treningssystematikklauget. Går jeg opp til postkassa på tirsdag, så ville det ikke forundre meg om jeg finner en stor grå konvolutt som inneholder et enslig ark.

Et ark som vil ha omtrent denne ordlyd:

”Til Bent Olav Olsen

Vi vil med dette meddele at kontrollkomiteen i Treningssystematikerlauget i et hastemøte den 30.03.08 har behandlet dine dokumenterte avvik fra oppsatt plan.

Vi er gjort kjent med at du, den 29.03.08, på slutten av Base 2 i din trening frem mot Quelle Challenge Roth, grovt har brutt med de evige reglene for en treningssystematiker. Dette har du gjort ved at du spontant og uten tanke for helheten i treningsprogrammet ditt har deltatt på ”Stangtrening i sal på Friskis og Svettis”.

Som du er gjort kjent med trengs det ikke mange avvik fra oppsatt plan for å bli fratatt medlemskap i lauget. Som regel vil ett -1- avvik være nok da ”systematikk er systematikk” og et hvert avvik fra dette vil innebære det motsatte, ”ikke-systematikk”.

Kontrollkomiteen oppfatter seg ikke som urimelig og vi har sett etter formildnende omstendigheter. Men da vi i tillegg til dette avviket, også er informert om at du ønsker å gjenta dette ”når det passer slik” fordi ”det var gøy”, kan vi ikke se noen annen reaksjonsmulighet enn å umiddelbart stryke deg fra våre medlemslister og be deg returnere ditt medlemsbevis.

Vi leker ikke systematikk!

Med ønske om snarlig bedring”

Hva kan jeg si, det er sant. På lørdag ble jeg med på vektstangtrening i sal. På Friskis og Svettis. Til tross for at jeg følte meg svært i slekt med en abnormt urytmisk elefant under den noe aerobic-inspirerte oppvarmingen, så var det gøy og glimrende trening og får jeg det til å passe så kommer jeg til å gjøre det igjen.

Godt å føle seg litt vill, gal og treningsanarkistisk.

Med måte selvsagt.

"Påske" av Åse Marie Olsen

Åse har funnet frem til datamaskinen. Dvs på den har hun vært lenge og spilt dataspill etc.

Men den som leter han/hun skal finne og Åse har funnet Word. I Word oppholder hun seg i timesvis og produserer historier. Hvor hun måtte ha den evnen fra vet fuglene (eller fævvlanne som det faller meg naturlig å si), men det gjør hun altså.

Det vi bringer i dag er "påske" som er noe av det første hun presterte og som ble skrevet i, ja altså i påsken.

påske

påsken var lagg så lagg
påske haren er treg

påske kyllig en er ute!
ike si hi hi

i

Jeg tror hun får frem det hun vil si, det er bare vi som ikke har fininnstilt mottagerne våre på hennes budskap og fortellerform ennå. Men slik er det jo ofte. Kommunikasjon er ikke bare sender eller bare mottager, eller sender/mottager, men sender og mottager i et sosialt system, i en struktur som både begrenser og muliggjør. Mulig det er noe mer også, men den boka har jeg ikke lest ennå.

Craving i kvardagen

Mat. Jeg må ha mye mat. Jeg må ha sukker. Jeg må ha det nå! Jeg må spise og drikke.

10-14 timer med trening i uka er ikke nødvendigvis så mye, men fysisk aktivitet forbrenner uansett kalorier. Og i løpet av en treukers syklus med trening så får jeg jo et spisemønster. Jeg spiser ganske mye og jeg tillater meg både litt sjokolade, litt brus og litt kake. Og litt til. Og enda litt til. Jeg er ikke så vanskelig å be. Jeg behøver egentlig ikke å bli bedt en gang. Finner veien til brødboksen og kakefatet selv jeg. Stor gutt vet du.

Allikevel er jeg sulten og allikevel har jeg gått ned i vekt.

Og så kommer en uke med litt mindre trening. 14 timer trening i forrige uke. 6,5 timer denne uka. Og nå kommer hungeren. Kjøtthungeren, mathungeren og sukkerhungeren. Jeg kjenner igjen dette mønsteret fra tidligere jakthunder jeg har delt liv med. Når jaktsesongen startet ble mat og hvile enda mer viktig, for snart kunne det jo bli moro igjen.

Og kroppen min vil ha, vil ha, vil ha og på ingen måte vil jeg bare ha grønt.

For nok en gang er de forbanna dyrene i Hakkebakkeskogen så jævlig ute på jordet. Eller i skogen.

Grønnsakspisevise

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen.

Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille -

han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han nesten ikke kan stå stille.

Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner -
han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner.

Men -

den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille -
han blir så snill mot dem han kjenner, og får mange gode venner, og får like fine tenner som en krokodille.

Sludder og pølsevev. Jeg er nok en gang mer på linje med Dr. Dennis ”Shut the Fuck up” Leary:

I tried eating vegetarian. I feel like a wimp going into a restaurant. "What do you want to eat sir? Brocolli?" Brocolli's a side dish, folks. Always was, always will be, ok?"

Skikkelig mat skal det være og i tillegg til det brus, sjokkis og litt Red Bull.

Da går alt så meget bedre og jeg forsvinner ikke og blir en usynelig liten strek.

Ikke ennå.

Status så langt

Knapt hadde jeg fått hovne bein ut av joggeskoa etter Kalmar triatlon før jeg satt meg mål mot Quelle Callenge Roth. Jeg satte meg mål om at jeg skulle forbedre tiden min på ironmandistansen fra 12t55min til 12 timer og jeg fant etter hvert en enkel oppskrift for treningene mine. Jeg er ingen triatlon-cyborg, semistrukturert trening er det jeg bedriver, noe som passer for en utøver på størrelse med en semitrailer. Noen synes treningsmengden er stor, mens andre synes dette er lite og en skam for triatleter i Norge. Jeg er ikke ”triatleter i Norge”, så dem om det.

Så går det mot slutten av Base 2 perioden og jeg har gjennomført etter plan. Jeg har trent timene mine og jeg har stort sett fått til de øktene jeg har planlagt. Og noe av det jeg ikke hadde planlagt. Jeg koser meg med å lære mens jeg holder på, men for all del, båten blir ikke til mens jeg ror.

Dette er det jeg har trent fordelt på type økter

Base 1

Uke 1 - 9 timer

Kort terskelløp
Løp Terskelintervall
Løp - langtur
Svømming, 2 økter
Sykkel rulle teknikk/frekvens
Langtur sykkel
Rulleski
Styrketrening

Uke 2 -10t15min

Sykkel rulle langtur
Sykkel rulle høy frekvens
Svømming, 2 økter
Løp langtur
Roing
Ski

Uke 3 -11t50 min

Ski, 3 økter
Sykkel rulle
Svømmeleir to dager
Core

Uke 4 -6t28 min

Sykkel rulle teknikk/frekvens
Sykkel langtur - overgang til kort løp
Løp rolig
Løp terskelintervall
Rulleski
Core/strikktrening

Base 2

Uke 1 -9t35min

Løp halvlang sub-terskel
Løp teknikk
Langtur løp i skogen
Sykkel rulle restitusjon
Sykkel langtur rulle
Sykkel rulle høy frekvens
Svømming, 2 økter
Core/strikk, 2 økter
Roing

Uke 2 -11t25 min

Svømming, 2 økter
Løp langtur i skogen
Løp bakkeløp+stigningsløp
Løp halvlang sub-terskel
Løp kort overgang til sykkelrulle rask frekvens
Sykkel rulle terskelintervall, 2 økter
Sykkel rulle teknikk/frekvens
Core/strikk, 2 økter

Uke 3 -12t45min

Sykkel langtur, 2 økter
Sykkel rulle restitusjon, 2 økter
Sykkel rulle terskelintervall
Svømming
Løp sti
Løp langtur sti
Løp terskelintervall

Av base 2 perioden gjenstår en restitusjonsuke med 6,5 timer trening før jeg går løs på en fireukersperiode med enda litt mer volum og litt mer belastning. Den perioden har noen uker som rett og slett kan vise seg umulig å presse inn mye trening i, men vi får se.

Jeg føler meg sterkere og litt raskere. Jeg gleder meg til hver trening. Nesten. De fleste treningene har hatt et mål og jeg har vært fornøyd med alle treningene. Nesten.

Jeg satt meg også mål om å gå ned i vekt. De fleste vil være enige om at det er riktig vei å gå og jeg har rett og slett gått ned ganske mye i vekt. Veide 96,5 kg nyttårsaften og veier litt under 90 kg nå. Det gjør det lettere å løpe og gir vesentlig mindre belastning for knærne.

Jeg har innført core og strikktrening, men sløyfet vektrommet. Jeg har tatt turen ut i skogen og har tro på at kupert stiløping er godt for en lang rekke av svakhetene mine. Etter svømmehelgen med Jan Sibbersen og Dörthe har jeg fått litt form på svømmetreningen min. Jeg svømmer ikke fast tempo i 2-3000 meter lenger, men svømmer ulike drill og pyramideintervaller. Og jobber litt med noen feil i svømmeteknikk.

Jeg føler rett og slett at jeg er i rute. Jeg føler at jeg har et program som er realistisk i forhold til kropp og tid som er gjort tilgjengelig. Jeg tror at jeg er på vei til en form som kan få meg under 12 timer, bare vektreduksjonen betyr mye, men garantier har jeg selvsagt ikke.

Konklusjon: Trening er gøy, gøyere og gøyest. Bra utvikling på svømming, løp, styrke og vekt, men det mangler trening som gir bedret fremdrift på sykkel.

Rett og slett veldig fornøyd.

Underbukser, beilende hoser og hull

Du må huske å ha på deg reine og hele underbukser/truser når du skal ut og gå. Har du ikke det og blir overkjørt, kan det få katastrofale følger for den påfølgende medisinske behandling. Er det en ting leger, sykepleiere og ambulansepersonell er opptatt av mer enn noe annet, så er det at truser i alle versjoner oppfyller renslighetsnormen. Alle vet det. Alle og mora di. Spesielt mora di.

I tillegg til hele underbenklær vil f.eks. beilere som skal gjøre sine hoser grønne, hva nå det betyr, gjøre klokt i at de samme hoser er uten hull og lyte. Ellers vil dette kunne ta vekk oppmerksomheten fra selve beilingen, noe som jo ikke er ønskelig. I hvert fall ikke for den beilende part. Grønne hoser er jo i utgangspunket litt uvanlig. Hvis det ikke er militærgrønne ullsokker vi snakker om da, men du går vel ikke og beiler med ullsokka fra rekruttskolen på deg? Så hvis vi slår fast at det dreier seg om sokker av vanlig type, men sterkt grønne, så vil jeg tro at et hull rett og slett blir litt i overkant distraherende. Så hold de beilende hoser hele og fine. Fargen får være opp til deg, må du absolutt gjøre dem grønne så skal ikke jeg misunne deg dem.

Men underbukser og beilende sokkehull er egentlig ikke det viktigste i kveld. Husk dette:

Helt vanlige sokker bør heller ikke ha hull. I hvert fall ikke når de har en løpende venstrefot inni seg og ikke når den løpende foten er på langtur sammen høyrefotkompisen sin. For når tåa stikker ut og gnisser mot joggeskoen i 90 minutter, vil til slutt det skje at en blemme vil materialisere seg.

Det var rett og slett ukas blemme.

Cybertrening

Da har det startet. Meningen, påskens dypeste budskap. Og jeg sykler milan-san remo. Inne.

Norske talenter

Åse og Helene fikk se ”Norske talenter” på televisjonen. Grunnen var at turnlærerne deres skulle opptre. Jeg oppfattet det som nok et i rekken av møkkaprogram på tv, med sjefsklyser som programledere. Så er jeg vel ikke i målgruppen da.

På Åse gjorde nok programmet inntryk, for da vi skulle legge oss fikk jeg følgende helhetsbedømning av innsatsen under nattasangen: ”Du har en deilig stemme pappa”.

Takk, vennen min. Mulig du tenkte at dette skulle kunne kjøpe deg flere sene kvelder, men jeg vet hvordan det ender til slutt. Hånet og stemt ut.

Så hold deg til ”natta” du. Det er det kosligste i lengden.

Det er starten som har vasket seg

Dette bildet viser starten på LA Triathlon i 2006. Starten som har vasket seg? Det er vel strengt tatt riktigere å si at det er starten som hadde vasket deg. Hvis du hadde vært med og hvis du hadde klart å overbevise deg selv om å stupe inn i bølgene. Hadde du? Hadde jeg? Kastet oss uti og blitt steinvaskede vaskeekte triatleter?

Triatlon kan være en spektakulær og svært fotogen sport, dette bildet er et bevis og noen bilder fra Norseman er klistret fast på netthinna til evig tid. Sammen med bildet av Colting i bakken. Men til vanlig gjemmer vi bort sporten vår i myrvann og industriområder og da blir den ganske trist. Trist, men sikker. Sikker, men trist.

For det er når det er som verst at bildene blir som best. ”Aldri så ille at det ikke er godt for samfunnsviterne” er jo et kjent ordtak. ”Aldri så ille at det ikke er verre for ens kreditorer” rinner også i hu. Aldri så ille at det ikke er bra for fotografen er en annen variant. Krigs- og sosialpornografifotografifotografer lever og dør etter det ordtaket. I særs grad en sub-gruppe av paparazzi. De som forfølger Britney Spears.

Men selv der finnes det grenser og hint av anstendighet. Jeg har hørt eller lest at en dag så fotografene på hverandre og sa: "Dette blir for ille selv for oss. La oss finne et annet menneske vi kan plage og som ikke er helt sjuk". Rørende vakker historie om nestekjærlighet der altså.

Men det var dette med triatlon og de store bølgene som var poenget mitt og det bildet der handler for meg om å være klar. Jeg har aldri vært klar for alt, men jeg trener for å bli klar for mer. Trener for å kunne takle de dagene da det ikke er vindstille, havblikk og perfekt temperatur. De dagene det er flest av. I gode og onde dager, så la de onde dagene komme også. Hvis det absolutt må til.

Jeg kommer aldri til å stå på en startstrek og se inn i en slik bølge. Skulle det skje ved Sognsvann eller andedammen i Roth er været så ekstremt at ingen av oss er ute, men ligger skjelvende i en kjeller og knuger våre kjære sykler inntil oss. Synd, for bølger er noe jeg liker og kan, etter å ha boltra meg i brenningene på Hvaler fra jeg var 5 mnd til fylte 14 år.

Så når det ikke er bølga som kommer til å teste meg så er det noe annet. Noe stort eller noe lite. Men uventet kommer det til å være og det må takles på veien. Og det må takles nå.

Trene slik at”When the fit hits the shan” så skal jeg være klar til å fortsette.

Det er målet.

Store bølger….

Store ord…

Goth i cherry

Mandag morgen i bilkø til jobben. Jeg og alle de andre som skal inn til sentrum for å gjøre vår meningsfylte skjerv for eller mot A/S Norge. I hver vår bil. Regn på bilruta, viskerne visker vekk, nytt regn på ruta, visker vekk, regn på ruta, vekk, regn … sovner nesten.

Hva var det?

Bråvåkner fordi jeg tror jeg ser en skummel vaskebjørn i rød bil i motsatt kjørefelt. Hva var det jeg egentlig fikk i meg på fredag? Hvor trøtt er det mulig å bli? Har det gått en sikring?

Halvautomatisk justerer jeg De Blå og får fokusert på vaskebjørnen som for anledningen kjører en rød Nissan Cherry. Vaskebjørnen som viser seg å være en gother. Langt svart, rett hår, stooore svarte ringer rundt øya, snøhvit i ansiktet. Iført noe som sikkert er skinnfrakk huker han seg sammen i sin røde Nissan Cherry.

Så er vårt ikke-møte over og det eneste hodet mitt har igjen er spørsmålet: Hvorfor kjører en gother en eldgammel rød Nissan Cherry? Men på den annen side hva slags biler passer til gothere? Det eneste jeg kan komme på er "The Batmobil".

Og så starter arbeidsuka.

Eksorsisme i Gressvikmarka

Det var lørdag i skogen og jeg visste ikke om jeg var en svimmel Bestemor Skogmus som trippet rundt eller om jeg bedrev djevelutdrivelse under furukronene. Høres en slik forvirring rar ut? Selv til å være meg som tar ansvar for å bringe forvirringens kunst til nye høyder og mørke dyp? La meg forklare, det er en forhistorie som forklarer det meste eller ingenting.

Det hadde seg slik.

Grunnlaget for at jeg tok meg en tur i skogen, ble lagt i en mail fra Frk. Lie. Hun tipset meg om et innlegg på bloggen til Colting. Vanligvis vil ikke det tenne meg til ny type dyst, men dette innlegget snakket til meg med ord og vendinger som jeg likte og trodde på. Colting agiterte på vegne av skogen som treningsarena. Med enkle ord: Skal du bli bedre til å løpe så løp mye. Og løp mye i skogen. Langt og kort. Sakte og fort.

Og begrunnelsen var at dette var godt for, og la oss svorska nu:

Styrka
Rörelseekonomi
Teknik
Funktionalitet

Selve innholdet bak disse stikkordene finnes på Coltingbloggen.

I vår verden av N=1 så er dette tale av gull når det faller sammen med det som passer meg og støttes av mine tidligere erfaringer. For det er klart at opplysningen om at det er bra å løpe i skogen ikke er direkte banebrytende. Til og med jeg har fått med meg det. Tidligere. For jeg har vært i skogen før og jeg har løpt. Men skogen har blitt glemt og nedprioritert, fordi jeg har rotet meg inn i vrange tanker om at løping skal skje på asfalt når konkurransen skjer på asfalt.

Og så fordi jeg ikke liker orm og flått.

Slik ble grunnlaget for en tur i skogen lagt.

Grunnlaget for formen jeg hadde da jeg møtte skogen på silkemyke og klissbløte føtter ble lagt fredag kveld/natt. Det var fest på jobben og vi dansa og vi drakk. Hvis jeg ikke vant festen så må jeg i hvert fall dømmes inn på en sikker andreplass. Med målfoto om det skulle være nødvendig og tilgjengelig, men det er sikkert greit hvis slikt ikke eksisterer. Før jeg litt uskarpt gikk ut i natten.

Klokken 15 var jeg klar for å starte lørdagen. Klar for å løpe i skogen uten annen lyd en tung pust, kvister som knekker, vind og regnvann som lager elver av bekker og innsjøer av sølepytter. Og som gjør alle røtter, svaberg og steinute stier glatte og foræderiske. Det er slik naturen er. Så forbanna naturlig og uforutsigbar liksom. Asfalt er stort sett greit. Er det over null så er det som grunnregel mulig å løpe uten å forhåndsbestille plass på venterommet på legevakta. Naturen skjuler sine farer enten det er en tiger på sprang eller en våt rot under grønn mose. Og på lørdag var det vesentlig flere røtter enn stripete rovdyr.

Jeg trippet av gårde i grønske, gjørme og såpeglatte stykker av Norge. Før jeg kom meg ut hadde jeg lett en stund etter pulsbeltet mitt. At jeg ikke fant det var irrelevant. I skogen på lørdag holdt sleip natur farta nede. Til dels på gangfart.

Men det var så godt for meg og hodet mitt. 1t30 minutter med eksorsisme. Alkoholdjevelen ble i Gressvikmarka tvunget ut og jeg kom ut av skogen som en ny mann.

Jeg tror også det var godt for noe av det Colting brukte som begrunnelse for skogløping, men det kommer sterkere tilbake neste gang.

Når både naturen og jeg er tørrere.

Svære feite fredrikstadkæller 2

Terningkast 1 i Dagbladet, 2 i VG og ...... 5 -fem - i Fredrikstad blad.

Hvis det viser seg at Fredrikstadhumor på sitt teiteste og feiteste ikke er eksportartikkel, så er livet egentlig ganske greit og kanskje er det håp for Norge til tross for alle tegn på det motsatte.

Mann/gutt leverer varene

Og ikke før var jeg ferdig med å sutre, klage og mase så lå "Iron and Wine" i posten. Tusen takk, det var god policy det!

Av og til blir jeg stille

Jeg er ikke fåmælt egentlig. Ikke stille. Egentlig ikke. Tungebåndet mitt er stort sett helt og uskåret, men jeg kan bringes til taushet av treffende replikker, små barn som spør om reproduksjon, idioti og meningsløst babbel.

På lørdag var jeg innom Platekompaniet i Byporten for å kjøpe med meg Iron and Wine ”The Shepherd’s dog”. Rettere sagt skulle jeg lytte først og eventuelt kjøpe etterpå. Lytteprosessen var tilfredsstillende sett fra min side så penger og cd skiftet eier. Trodde jeg.

Hjemme oppdaget jeg at jeg hadde fått med meg cover uten cd.

Etter 20 min tar en mann/gutt telefonen: ”Platekompaniet Byporten”.
Gammel mann fra Fredrikstad: ”Ja hei, jeg var innom i dag og kjøpte Iron and Wine ”The Speherd’s dog”, men fikk bare med meg coveret. Cd’en ble nok igjen i spilleren.
Mann/gutt: ”Vent litt skal jeg sjekke”
Hey, tenker jeg, dette var en positiv overraskelse. Service på en lørdag.
Mann/gutt: ”Ja den er her”
Gammel mann fra Fredrikstad: ”Så bra, da kan du sende den til meg da!”
Mann/gutt: ”Ja altså, vi gjorde slikt før, men jeg vet ikke hva som er vår policy nå”
Gammel mann fra Fredrikstad babler en slående mening av typen: ”Jammen hør her”
Mann/gutt: ”Få adressen din så skal jeg sjekke hva som er policy nå”.
Han får og jeg legger på uten flere ytringer.

Det har tatt noen dager før jeg har kommet meg etter helt meningsløs, tanketom kundebehandling. Jeg venter noen dager til. Så skal jeg ringe å sjekke hva som er gjeldende policy for Platekompaniet i Byporten når det gjelder å rette opp feil som kun er deres egen.

Og da tenker jeg tungebåndet skal være helt og topptrimmet.

Uke 9: Hvileuke

Mandag: Fri - og det trengte jeg
Tirsdag: 26min core/strikk - 53 min sykkel (enbent tråkk og høy frekvens)
Onsdag: Løping rolig - 1t11min
Torsdag: Rulleski - 55 min
Fredag: Fri - Årsmøtedag - umulig å få til trening
Lørdag: Løping terskelintervall - 1t01 min - 10 min rolig - 5 min økning til 20 slag under terskel- 5 ganger 7 minutter med 1 min pause - samme fart- første drag 10 slag under terskel-siste på terskel. Perfekt gjennomført.
Søndag: Sykkel MTB. Stort sett på asfalt. 1t52min. Overgang til 10 min løp.

6t 29 min

Til uka skal jeg trene 9,5 t - dette er foreløpig plan

Mandag: Løpe 1t20 min i Fredrikstadløp-traseen - 40 min av disse i konkurransetempo halvmaraton
Tirsdag: Strikktrening og Core 30 min - Sykling terskel 1t10 min
Onsdag: Svømme 45 min - Løpe lett 45 min
Torsdag: Langtur løp- 1t30 min
Fredag: Svømme 50 min - fest på jobben og de kan feste!
Lørdag: Core + roing
Søndag: Sykle 2 t + løpe 15 min

Tre øl før midnatt!

Årsmøtet er over og gjenvalget er sikret, sjokkerende nok, og de fleste går tidlig hjem. Som vanlig. Vi er trivelige treningskammerater og helt uten sidestykke når det gjelder å heie hverandre frem. Men fest? Det er vi dårlige på. Kake, kaffe og triatlonfilm trekker massene, men dans og drikke blir i syndigste laget.

Men jeg, er jeg festens konge? Neida, vi triatleter er noen hengehuer og ned trappa fra årsmøteåstedet tenkte jeg: ”Hva om jeg droppet å drikke øl, tar første toget hjem og legger meg tidlig? Da er jeg mer uthvilt til treningsøkta jeg må ha i morgen og vil få mer utbytte av den”.

Dust Olsen, dust!

Men jeg kom på bedre tanker.

Gode nok tanker til tre øl.

Og det holdt til en perfekt terskelintervall-løpetrening i dag.

Pose og sekk er ikke så dumt. Pose med øl og sekk med treningsklær. Stor sekk og liten pose.