Dette er status pr. i dag. Jeg har altså økt treningsmengden ganske mye. Fra nesten ikke i det hele tatt, til litt trening. 5-6 timer i uka trener jeg, dvs at jeg trener en tredjedel eller halvparten av det de proffe mosjonistene gjør. Men sånn er det, jeg har den tiden jeg har og den viljen jeg har. Og fra i fjor høst har jeg sakte, men sikkert, økt mengden slik at det i dag føles greit å trene fem dager etter hverandre. Slik som denne uka.Jeg vet jeg er sterkere på sykkelen i år enn i fjor og jeg kjenner at jeg er raskere når jeg løper. Klokka viser også det. Sykkelen har fått to fine hjul som er klart raskere enn de andre hjula. Zipp. Zipp. Jeg sitter bra på sykkelen, kan nesten ikke få det bedre sier Ketil. Jeg hører på han. Jeg har ny våtdrakt som passer meg og er fleksibel nok for meg i motsetning til den gamle som begynte å bli veldig stiv.
På minussiden, eller blir det plussiden, er det rimelig å anføre at vekta ikke har gått ned.
Jeg har på en glimrende måte klart å kompensere for økt menge trening og generelt høyere aktivitetsnivå, med nøye avstemt overspising av mat og sukker i forskjellige former. Har ikke no vekt i huset, men en visuell sjekk sier meg at her er det fortsatt greit med reserver i tilfelle krise.Fortsatt på minussiden, så har jeg ikke svømt no særlig og jeg har ikke trent styrke. Det siste merker jeg når jeg sitter på sykkelen. Og begge deler merker jeg når jeg svømmer. Og så har jeg ikke trent på "overganger", dvs å gå direkte fra sykling til en kort løpetur. Det kommer jeg til kjenne på søndag. På Seigmann. Vår konkurranse på halv Ironmandistanse. Og så har jeg ikke syklet noen lange eller halvlange sykkelturer. Det kommer jeg også til å kjenne.
Men i dag har jeg i hvert fall tursyklet 50 km gjennom et svært agrart landskap. Og også her kjenner jeg at jeg får litt igjen for treninga. Til tross for at denne runden min på ingen måte er flat og at det blåste til dels kraftig motvind på veien hjem, til tross for det hadde jeg gjennomsnittsfart på 30 km i timen. Det hadde jeg ikke mange gangene i fjor. Bare på Kalmar. Men da var jeg høy!Jeg er altså i bedre form enn i fjor, sånn er det bare. Og målet mitt i år er fortsatt å forbedre tidene mine på OL-distanse (NM) og Ironmandistanse (IronDuck). Men det er altså bare delmål frem mot Kalmar neste år.
Det er jo selvsagt skremmende og patetisk at en gammel mann starter å langtidsplanlegge for triatlonkonkurranser, en mann som heller burde langtidsplanlegge for pensjonisttilværelsen, hårtransplantasjon eller kjøp av stor båt. Men nei, planene for vintertreningen har allerede begynt å formes i et hode som er alt for fullt av triatlon. Men i det hodet er egentlig plass til mye, for jeg har et stort hode. Bruker str 61 i hjelm.
"Og så er det jo bedre at han driver med triatlon, enn at han henger på gatehjørnet, drikker, røyker, banner og slår ned gamle damer". Tross alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar