Fra min skole- og universitetstid i forrige årtusen, husker jeg at det var noen som var nettopp det. Flinke, men kjedelige. På Geografi grunnfag gikk disse under fellesbetegnelsen "midtrabatten". Midtrabatten var flinke jenter som var stille, ganske like. Litt grå. Middels høye. Halvlangt hår. Søte bevares, men det sprudlet ikke av dem. De stilte kjedelige relevante faglige spørsmål, ikke de spennende spørsmålene. De var ikke ganske like. De var veldig like. Umulig å holde fra hverandre. Og så fikk de veldig like gode karrakterer og fikk gode jobber og gode menn og gode barn. Og møter jeg noen i dag så er de faktisk fantastisk flotte mennesker og beviser stadig vekk hvor feil man kan ta. Og i dag sniker en tanke seg frem, at vi i "dagdrivergjengen" var ganske like vi også.
Men den gang var de flinke, men kjedelige. Midtrabatter.
Nå var det ikke "midtrabatten" som skulle være tema denne gangen. Det var meg. Til en forandring. Jeg er flink og kjedelig denne helgen. Eller rettere sagt jeg er flink fordi jeg løper kjedelige løpeturer.
Jeg vil gjerne se og oppleve noe når jeg trener, ikke bare trene. Men på grunn av bemanningssituasjonen på Farmen så må jeg for tiden være nærme basen, dvs Åse og Helene. Så derfor kan jeg bare løpe i litt vide sirkler rundt huset. Og der skjer det ikke mye. Der er det ikke mye nytt og spennende å se.
Men jeg løper. For det må jeg. Det har Goldie sagt. Og det sier treningsdagboka mi også, men jammen er det kjedelig. Rundt og rundt. Skjønner nå hvordan skøyteløperne har det. Bare at de har det enda trangere. Og bare venstresvinger. Det kan ikke være veldig utviklende.
Jeg hadde jo hørt historien om Fredrik som i en alder av tretten år løp titimers løp inni i hagen (eller noe slikt). Jeg startet opp inni i hagen og prøvde å løpe rundt og rundt der. Men det ble for kort og trangt. Så jeg lager meg litt videre sirkler nå, og så stikker jeg hodet inn for å si hei hvert 5.-10.minutt.
Naboene lurer nok på hva jeg driver med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar