Harry .... og så litt til

Min lille sak om øreormer og Elvis Costello kunne gi det inntrykk at jeg er en liten, tynn svarthåret folkehøyskolepingle med lang frakk, høyhalset genser og svarte lakksko, som bare liker engelsk "smart ass"-musikk med tekst som ligner på full randomisert gjennomgang av Oxford Advanced Dictionary og med svært intrikate rytmefigurer og arrangementer.

Og det er jo ikke helt blink, så det bildet må for all del justeres. For hard og tung musikk for hulemenn gjør susen det også!

Dette temaet er selvsagt treningsrelatert, fordi jeg både spinner og løper til musikk. Det er så mye musikk som er bra å trene til, mye hard musikk som er bra å trene til. Jeg hører selvsagt på den musikken ellers også, når jeg får lov av jentene. Jeg oppererer ikke med treningsmusikk som bare er treningsmusikk. For å si det slik, du ser ikke meg med en cd i treningsbaggen der det står skrevet med tusj: "Styrketrening". Desverre ser du ikke meg trene styrke heller og det er et lite problem. Jeg kunne absolutt trengt å få strammet opp kroppen litt. Spesielt skuldre, mage og rygg. Og så mener noen at jeg har fått pipestilkearmer. Det burde også vært gjort noe med.

Men altså hardt, og da først av alt undergruppa "hardt og harry". Hva har vi da som er bra? Masse, ,men vi nøyer oss med to eksempler.

La oss f.eks ta Motörhead. Det er fantastisk turboheavy! Og Lemmy er mannen. Da jeg hørte Motörhead første gang, visste jeg ikke om det var heavy eller punk. Og det visste nok ikke Lemmy eller andre heller. Lemmy festa med punkerne og var samtidig tøffere en alle småjentene i Sex Pistols, Clash, Damned og the Bromley Contingent til sammen. Festa med punkere var det en heavykonge til som gjorde, Phil Lynnot. Vet du ikke hvem Phil Lynnot var? Gå og pisk deg selv! Han var bassist og sanger i Thin Lizzy. Thin Lizzy som har gitt ut verdens beste live skive. "Live and Dangerous".

Thin Lizzy er ikke egentlig så veldig vulgært, det er bare heavy. Snill heavy egentlig. Lyrisk heavy. Men Phil Lynnot kunne være litt vulgær og sa noe slikt på en konsert:

"Are there any in the audience with any Irish in them? (Bekreftende rop fra salen) Are there any of the ladies in the audience who want some more Irish in them?" *ehem**rødme*

Men altså Motörhead, fantastisk musikk å trene til, men med tekster som gjør at ironiknappen må stå konstant på for de som har vært preget av politisk korrekt mas og musikk fra sosialantropologijenter, forsangere i vestkantsosialistisk kor og "Sittegruppa Ottar".

"Love me like a reptile" har fine linjer, "Jailbait" er glimrende, "Ace of Spades" er den ultimate Motörheadsangen. Men den mest vulgære? Den som gjør at jeg nesten må skru av lyset mens jeg hører på den?

Fast and loose:

"Two o'clock in the morinin', sugar
I know you're sleepin', you must be sleepin'
Why don't you invite me in
get yourself some original sin
I'll wake you up and stay in bed
don't get up, get down instead"

AC/DC er en selvfølge når man skal kose seg med enkel tekst og enkle riff for enkle gutter. "Walk all over you" er jo der oppe et sted, "Highway to hell" går ofte oppi hodet mitt når jeg sykler. "Dirty deeds done dirt cheep" er bra greier.

Men dette er selvsagt klassikeren:

She was a fast machine she kept her motor clean
She was the best damn woman that I ever seen
She had the sightless eyes telling me no lies
Knocking me out with those American thigh

Jepp, riktig svar er selvsagt: You Shook Me All Night Long. Og de av dere som kan teksten og har noen plysjtærninger gjemt bort i skuffen som siste minne fra en avskiltet Amazon, synger med videre. Vakkert!

En annen sang som ofte er med meg er Offspring "Bad Habbit". Den er ikke heavy, den er punka, skatepunka. Det er ikke en sang som er sett fra syklistens side, men det er ikke mange slike og det er lite som tyder på at "sykle til jobben"-punk blir det neste fra California. Men når denne er på øra mens jeg spinner, så er det mulig å tenke seg at neste gang man er i trafikken så har man har en Magnum 44 på baklomma.... "Do you feel lucky...Punk??"

"Well they say the road's a dangerous place
If you flip me off I'll get in you're face
You drive on my ass
Your foot's on the gas
And your next breath is your last

Drivers are rude
Such attitudes

But when I show my piece
Complaints cease
Something's odd
I feel like I'm god
You stupid dumbshit goddam motherfucker

I open the glove box
Reach inside
I'm gonna wreck this fucker's ride"

Musikk er seriøse greier:

Musikk er seriøst, hilsen meg, alle fornuftige gutter på 15 år og sjefsharry Dennis Leary. Dennis Leary er på ingen måte på mitt lag, verken når det gjelder syklisters rett til veien eller heavy, men her er vi på linje:

"I take music pretty seriously. You see that scar on my wrist? You see that? You know where that's from? I heard the Bee Gees were getting back together again. I couldn't take it, okay! That was the only good thing about the 1980's. We got rid of one of the Bee Gees. One down, three to go. That's what I say, folks. Yeah! Here's ten bucks! Bring me the head of Barry Mantilow, alright? I wanna drink beer out of his empty head! I wanna have a Barry Mantilow skull keg party at my apartment, ok?! You write the songs, we'll drink the beer out of your head"

*burp*