Guru i solnedgang

Nå snur sola. Nå går det ubønnhørlig mot vintertriatlon og curling-sesong igjen. Først kommer det kalde regnet og den sure vinden. Og så en dag er det hvitt på utsiden og vår triatlonverden består av rulle, rulle, rulle og innesvømming. Og kjefting og krangling og sleivspark på forumet til Oslofjord triatlon. Det siste er litt deilig da. Selv om det av og til bærer preg av repitisjonsøvelse.

Men foreløpig har vi en eller tre månder hvor vi kan kose oss med verdens beste sommer. Den norske.

Klokken 20:42 på årets lengste dag red jeg ut på Guru for at vi kunne snakke sammen om tingene. Før dette hadde jeg fått et ekspertråd. Saken er fortsat Stavern triatlon/Seigmann. Planen var at Guru og jeg sammen skulle tenke nøye gjennom tingene og konkludere når bakkene tok slutt.

Guru er utrolig fornøyd med de nye hjulene og de synger fint sammen. Det er en avhengighetsskapende opplevelse å sykle med de hjula. Jeg ble så fascinert av lyden og av zipp-merket som gikk rundt at jeg nesten holdt på å sykle av veien.

I dag var det varm vind på kvelden for første gang. Det kan vel strengt tatt ikke være fønvind her tror jeg, men den kjentes slik ut. Det er fantastisk å sykle i den temperaturen, spesielt når den varme vinden skyver deg fremover helt umerkelig. Vi sykla forbi bål, seilbåter, hyttefolk fra Hankø, Herefordkuer (de må faktisk dø) og hester.

I dag var vi nesten for oss selv på veien, så Guru og jeg fikk ro og fred til å snakke sammen om hva vi skulle gjøre neste helg. Og vi ble veldig raskt enige om at konkurranseåret 2006 er alt for kort og har startet alt for sent til at Seigmann ikke skal stå på lista over det som skal prøves.

Bildet av den stolte ganger er tatt på toppen av den siste av de lange bakkene. Etter det bare koseprata vi.

Men jeg har garantert at jeg skal vaske og sette på ny styretape før konkurransen. Rød tape blir det, har desverre ikke funnet oransje tape. Det er en skam egentlig.