Vinteren i Norge er så alt for lang. Det er uomtvistelig. Også i Fredrikstad.Gjennom en lang, mørk og snørik vinter, der treningen skjer på rulle og glatt underlag, drømmer jeg om å sykle og løpe på tørr og varm asfalt. Å være på vei.
Dette er en fin bit vei, den er ca 7 km og en bratt og en lang, seig bakke ut på langturen min. Før dette har omgivelsene vært sånn ymse, men her kommer jeg ut av skogen, veien går plutselig nedover, asfalten er lysegrå og landskapet er preget av grønne jorder. Det er en veldig god følelse å komme hit....
Men jeg skal ikke skrive så mye om denne biten med vei nå. Den skal få ligge her i ro og fred. Jeg har lagt den på denne siden til lagring. Og så skal den få ligge her å utvikle seg. Men når vinteren igjen blir mørk og trist, og vi tror det aldri mer skal bli vår og sommer og vintertriatlon og andre forbannelser regjerer kongeriket, akkurat da skal jeg ta frem denne veien for å lukten, synet og følelsen av den igjen.
Men nå skal jeg heller kle på meg sykkelen og oppleve litt mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar