Var: På bekostning av noe! Er: Fin kveld.

Jeg hadde tenkt å skrive en sak som gikk noe i retning av:

"Noe går på bekostning av noe annet. Sånn er det bare. Ting tar tid, plass, oppmerksomhet, kraft og mye annet. Noen hevder at alle kan oppnå alt og sånt, men alle kan ikke oppnå det samme. Samtidig. Det er heller ikke mulig at to objekter fyller det samme tid- og romkoordinat og det er grenser for hvor mange ting man kan gjøre samtidig. Selv vi menn som er kjent for evnen til "fleretinggjøring" blablablabla

Noen ganger i året får jeg nok av trening og triatlon og alt som hører med. Skikkelig nok. Rett og slett tridrittlei. Der er jeg på vei nå merker jeg. Alt blir bare gjort sånn passe, ikke noe blir skikkelig bra og det meste ikke en gang "bra nok".

Det å miste farta og lysten i vinterhalvåret er i og for seg greit nok. Det er jo ikke så mye fornuftig å finne på når sola er borte og is og snø dekker landet. Ikke ute i hvert fall. Vintertriatlon, ski og skelleton er jo fine vinteraktiviteter, men de stiller ikke så store krav til meg og sliter meg ikke ut. Men når lysten på å delta og arrangere, trene og administrere forsvinner i juni er det ikke fullt så bra. Å ligge på sofaen og stort sett beundre utsikten til føttene er ikke det jeg bør prioritere nå.

Jeg merker at jeg nå enten kan trene eller administrere klubb i tillegg til å være rimelig tilstede hjemme. Rimelig.

Når tunnelsynet kommer på meg så er det på tide å rett og slett bli utsatt for noen skikkelig hestepsykologipsykiatrikermetoder. Noen må si "Ta deg sammen". Dette er luksusproblemer og dette er sutring. Det finnes værre skjebner enn å ha litt å gjøre og litt utfordringer å trene for."

No slikt tenkte jeg å skrive og kose meg med. Men det trenger jeg ikke, for jeg selvmedisinerte meg jeg. Jeg har fri tilgang til dop og skriver med uvøren hånd ut trening på oransje resept. Så i kveld har jeg behandlet meg selv med 8 km asfalt og løpesko og må tilstå at det er en glimrende dag og i natt håper jeg å sove godt. For jeg sover litt lite for tiden. Det gjelder fortsatt. 5-6 timer er litt lite.

Men jeg er frisk nå altså doktor. Frisk og fin. Blank i pelsen, fuktig på snuten og klar i blikket og ser langt fremover. Til september og enda lenger. Litt sår i pusten og fryser litt etter å ha løpt i høljregn og vind. Men dopen virker. Nesten alltid. Skremmende enkel psykologi.

Er det mulig å være så enkel? Tror svaret er ja. Heldigvis.