Temporeksi

Eller hva det heter når en har forvrengt bilde av egen fart. Det har jeg hatt i dag.

I dag har jeg løpt som en vind. Jeg vet ikke om jeg har løpt fra eller til, men jeg har løpt. Løftet bena, jobbet med armene, tatt svingene med full kontroll og akselerert ut av de samme svinger. Virkelig vært en løper i stedet for en subber. Kjent på drivet, kjent at det river i pustesystemet. Skal det det?

Tallenes tale? De første 7 km gikk med en gjennomsnittsfart på 11,4 km/t. De to siste roet jeg og løp på 10 km/t. Men blodpumpa fikk jo kjørt seg og dunket 161 slag i min.

Så det gikk jo kanskje ikke så fort synes dere, men det synes jeg. I hvert fall da jeg løp.

Det som er stilig er at jeg nok har inne å gå under 50 min på 10 km. Det er lenge siden. Det vil si, det har jeg aldri gjort. Bedre og bedre år for år. Frem mot 70 år. Det er et mål det også.

Disse var med på å forvrenge fartsfølelsen min i dag: Boykillboy, Red Hot Chili Peppers, Snow Patrol og Wolfmother. Den siste gruppa må du ha! Ja du ja! Australsk heavy med et hint av White Stripes. Med orgel og tverrfløyte. Å du store min.