All quiet on the Eastern Front

Let me tell you one thing about Sweden......

Jeg skal gå på kurs i Gøteborg i to uker. Bo på internat. Her er det stille. Så jeg sitter og skriver og ser på IM Wisconsin. Nesten samtidig. Det betyr at denne kvelden går uten noen store fritidsproblemer.

Reisen min i dag startet fra Sarpsborg med buss. Jeg koste meg med musikk på bussen. Satt og så ut av vinduet, så på starten på høsten.

I Strömstad svingte vi inn på busstasjonen og jeg fikk litt følelsen av å være på tur til det store utland. Stasjonen ble liksom en stor spansk plass med en kirke som hevet seg over rekkene av murgårder. På tide å se litt av den store verden igjen kanskje?

Og så kom hun på. Blond. Lange ben. Brune legger. Dyp utrigning. Tato nederst på ryggen. Og hun var ca 58 år med hestetenner, breismal kjærringrumpe og LG mobiltelefon. En mobiltelefon som hun kunne bruke til å ringe venner og slektninger med. Det hun ikke skjønte var at det ikke var nødvendig å rope for å bli hørt av de hun ringte til og at vi andre på bussen strengt tatt ikke var veldig interessert i å høre på henne.

Så jeg satt på mp3-spilleren på full guffe og lagde motstøy. Og jeg hørte blant annet "All quiet on the eastern front" som Stranglers ga ut i 1978. Bakgrunnen for sangen var at Hugh Cornwells, etter å ha studert ved Lund, ikke hadde no veldig postitiv inntrykk av musikkscenen i Sverige. Det finnes også en fantastisk versjon der de prøver å synge svensk, Jag är insnöad på östfronten, men det er en annen sak.

Det er jo en annen sak å sitte å se på IM på bærbar PC også. En helt annen sak enn å være med. I et bittelite vindu ser jeg på noe som egentlig er veldig trist. Masse mennesker som løper rundt i Nord-Amerika i regn og vind og noen tilskuere som sier heia, heia på amerikansk. Jeg ser folk som ser på klokka. "Hva går det ikke fortere". Ser på klokka igjen. Og igjen. Og igjen. Og de vet at det er ikke klokka det er noe galt med.

Og jeg vet at alle de jeg har sett til nå løpere fortere enn meg. De løpere fortere enn meg selv om jeg sammenligner med farten min på Sognsvann Rundt Medsols. Må stenge det vinduet snart.

Til slutt stengte svenskegamla med mobilen også. Pakket ned mobilen sin. Så lyttet hun og oppdaget at jeg hadde mp3-spilleren litt høyt på og pirket meg på skulderen og sa "Ursäkta, om du ville skruva ned lite". Eller no slikt. På svensk.

"Nei". På norsk.