Litt sviktende vurderingsevne for tiden.Einar inviterte på svømming på Foten i dag og jeg var tvilende. Det er jo veldig seint på sommeren eller tidlig på høsten her i sør-øst. Og selv om vannet var varmt for 14 dager siden og solen har vært fin og varm om dagen, så kunne det jo hende at vannet hadde blitt kaldt og guffent over natta?
Og derfor leita jeg litt etter tegn på at jeg var for syk og svak i dag til å dyppe neoprenen en gang til i år, men jeg fant ingen solide tegn. Ingen ting håndfast og kunnskapsbasert. Jeg tvilte til tross for at det er jeg som skryter av at jeg er vannsterk, Einar har vel ikke skryti av det noen gang, men du og dæven som han styrker seg. Self-empowerment!
Vannet var 17 grader eller bittelitt under og det er mer enn nok varmt for vikinger i våtdrakt. Vi skjønte jo i og for seg det da vi kom ned til stranda. For i vannet var det to jentunger som bada og som faren hadde problemer med å få dratt opp av vannet. Så da kunne jeg ikke stoppe i strandkanten.
I dag svømte vi virkelig tur. Jeg koste meg med vannet som jeg kjente rundt ankler, på føtter og hender. Klart vann å gli gjennom. Reker å se, kilekrabber å plukke opp, bobler og farger, vann å leke seg med, kose seg med og vann å si ha det bra til. Hadde en veldig følelse av å takke for sommeren 2006, en vemodig svømmetur på en måte, for nå står bare trening og vintertriathlonhelvetet for tur. Men så er det også bra å få anledning til å si takk for nå på en skikkelig måte og ikke bare forsvinne sånn helt uten videre.
Det ble 30 minutter i vannet og minst like lenge på land med preking om svømming, svimmelhet, kalde føtter og hjul.
Det er her vurderingsevnen som mangler kommer inn i bildet. Einar sier at han har tenkt å kjøpe nye hjul til sykkelen. Og så svarer jeg. Jeg.
"Trenger du det?"
Skammer meg nå. Veldig. Lei meg nå. Sove.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar