"Det er bruk for alle"-duatlon: 1time og 21 min

En gang for lenge, lenge siden kom det ut en NOU for skrivebordsskuffen som het "Det er bruk for alle". En NOU om folkehelsearbeidet. Den skulle egentlig være en handlingsplan tror jeg, men så ble den av en eller annen grunn ikke funnet god nok. Som så ofte før og etter, så kan det godt hende at det ikke var de som utførte arbeidet sin feil. Det kan hende at Helsedepartementet ikke var helt sikker på hva de skulle bestille, at de ombestemte seg underveis eller at noen ombestemte dem. Og så ble den en Norsk Offentlig Utredning. Og så ble det en konferanse som jeg var med å arrangere, min første store konferanse som medarrangør. "Det er bruk for alle". I Drammen var den konferansen. Veldig inkluderende og allment akseptert og anerkjent som en av de mindre gode konferansene. Men i folkehelsearbeidet er det bruk for alle, hvis man skal nå alle. Selv dårlige konferanser.

Det kom jeg til å huske på under min egen lille duatlon i dag. Den foregikk på et treningssenter i Fredrikstad og jeg døpte den enkelt og liketil: "Det er bruk for alle"-duatlon. Jeg var den eneste som fullførte, men det var andre med underveis.

Første øvelse var tredemølleløping. Jeg var tung og guffen i kroppen, men jeg hadde god kontroll på damen ved siden av meg. Hun var en av våre nye landskvinner. Ikke i tights for å si det slik og det var streng tatt greit for både henne og ... mannen hennes kanskje? Og sikkert dattern også, som var den som var mest aktiv på treningsfronten. Men "mor" var med meg ved min side hele veien, jeg "løp" og hun "gikk". Farten hennes var 2.3 km/t. Det er ikke egentlig veldig fort, men det var fantastisk stilig å dele første øvelse med henne og jeg startet å fantasere om en triatlonmosjonistklubb for "mor" og hennes medsøstre. Føler meg sikker på at det er en idé ingen kommer til rappe.

"Mor" ble ikke med videre inn i spinningsalen, men til tross for det var feltet på syklinga mye større og musikken var bedre. Marginalt bedre. Istedenfor dansebandversjoner av "Lord lift us up where we belong" og annen 80-tallsskit, så fikk vi no Hits for Kids-aktig dancepop.

Lederen for sykkelfeltet var også i ånden til "Det er bruk for alle". En liten, rund og eldre kar med pannebånd og flintis. Fredrikstadgubber som sykler til Coop er en egen rase. Flatlandssyklister. Rett opp og ned, med hæla inn og knea ut på damesykkel med breit sete og med skyggelue på skallen. Det er første gang jeg har hatt en slik som instruktør, men det var kjempetrivelig.

Jeg var den eneste som fullførte med 2 km løping til slutt, men takk til alle de andre deltagerne og som alltid en kjempestor takk til arrangørene. Det var et prikkfritt arrangement helt uten drafting og med god speaker, rikelig med drikkestasjoner, toalett og en meget verdig vinner.