Sannelig sier jeg, i år har jeg startet et nytt og bedre liv. I de siste åra har jeg juksa no så inderlig. For mens barna selvsagt har måttet vente til julaften med å åpne det meste bortsett fra utgangsdøra og julekalenderen (akkurat det ville vært litt kjipt og urimelig å hindre dem i), har jeg kjøpt det meste av juleblader og lest dem samme dag som Narvesendama pakket dem opp. Med julemarsipan. I år derimot, vil alle julemagazinene bli innkjøpt lille julaften og ut- og opplest før Disney bringer julen inn i de tusen hjem. Før var Knoll og Tott og Megler Smekk konge og selv om Megler Smekk fortsatt har en håndfast og humoristisk omgangstone med de unge lømler, så er det nok helst Nemi og Pondus som rører ved hjertet mitt. Selv om det selvsagt går alt for fort å lese dem nu for tiden.
Det er så mye rart man kan bli. I dag lærte jeg om en ny yrkesgruppe - avfallsmelger. Bakgrunnen for denne yrkesgruppen er at vi i Norge ikke har kapasitet og vilje til å ta oss av møkka vår, og spesielt ikke den avanserte og potensielt farlige møkka. Men den som produserer driten plikter å kvitte seg med det på en forsvarlig måte, det vil si at det må sendes ut av landet til noen som kan svi det av på en forsvarlig måte. Og der kommer avfallsmegleren inn, som ikke må forveksles med den "bedritne eiendomsmegleren". Mer vet jeg egentlig ikke om avfallsmeglere, men det høres jo ut som en artig yrkesretning? En avfallsmegler har sikkert dress og slips, men inni hodet mitt kjører han hest og kjærre med en svær stinkende haug av møkk. Hvis du treffer en så har han antageligvis hørt de fleste vitsene allerede, men kanskje en liten sang av DumDumBoys kunne muntre opp? Og du, spør om han får være med fondsmeglerne på fest, eller om han må sitte på en møkkagreips avstand? Og trøst han litt hvis de andre meglerne mobber.
Jeg føler meg litt som en møkkamann selv. Fordi den bærbare har konka og sykkelen er på verksted så er ikke hjemmesykling på rulle en mulighet. Så for første gang på kjempelenge har jeg vært på spinning på helsestudio. Dvs først løp jeg tredve minutter på mølla og så skiftet jeg til sykkelmundur. Satt meg bakerst og stilte inn sykkelen så godt jeg kunne, men fikk ikke helt Guruposisjon. Instruktøren var kjempesøt og flink hun, men det må være lov å si at jeg ikke helt følgte opplegget hennes. For meg kjørte hun alt for lav frekvens helt fra starten av og hun holdt på med masse av den "stå og trå, med rompa laaangt bak", den skjønner hverken Espen eller jeg noe av. Så jeg gjemte meg bort og gjorde det litt anderledes, men jeg synes det er litt teit også da, for jeg synes man skal gjøre som sjefen sier jeg da. Innen rimelighetens grenser og uten at vi skal trekke inn Nürenberg og slikt inn i dette.
Så alvorlig er dette ikke. Ikke en gang for en møkkamann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar