På den eh... 9.dagen av treningsleieren ble det på tide å "uppe anten" og det var klart for årets siste duatlon. Dette sammenfallt muligens med årets siste dag med skikkelig møkkavær. Øvelsen ble dermed slik:
27 min og 4 km løp i motvind, medvind, sidevind og regn
70 min på rulle - kjedelig
14 min og 2 km løp i medvind, motvind, sidevind og regn
Jeg er litt babyfjes, regn og vind har skurt meg og jeg er glatt i panna fra øyebryna og til langt bak i nakken. Det var trivelig å løpe i blesten, men jeg og lusa på tjærekosten er mer enn vanlig nært beslektet etter mer enn 8 timers trening fra mandag til lørdag. Gjør jeg det jeg har planer om på søndag så bikker jeg over 10 timer med trening på en uke, og det uten utendørssykling.
For meg er det seriøst mye trening og jeg tenker litt på mosjonistvenner som trener 10t+ hver uke. Jeg tror ikke jeg vil det. Jeg tror ikke jeg klarer å bestemme meg for å ville det. Jeg har ikke den holdningen til triatlon, "commitment" er et engelsk ord for det, selv om et slikt eksperiment som cyber-treningsleieren er en liten grenseflytter. For meg er den det. Grenseflytter.
I år trente jeg litt mer enn jeg gjorde i 2005 og litt mer systematisk. Og det gikk rævva. I år skal jeg prøve litt mer. Litt mer trening. Mye mer morro og mye mer konkurranser.
Dette har jeg sagt før, men dette er nyttårsforsettet mitt. Bli litt mer systematisk og mertrenende turtriatlet. Og morro? Blondiner har mer morro, så det løser seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar