Nyttårsmultisport og nyttårsløpet

Siste dagen av 2006 startet med multisport. Jeg er villig til å ta selvkritikk for dette. Bakgrunnen for avviket var at Helene og Åse har sett på Energikampen på NRK, det er den tv-kanalen som finnes på Åle, og småjentene erklærte i går at de skulle ha energikamp på nyttårsaften. OK, da blir det multisport/energikamp.

Det var fire øvelser som skulle teste dem på ulike måter, de måtte jobbe sammen som et team og for hver øvelse de klarte skulle de plante et rødt flagg i gjørma.

Det var en tauøvelse, en balløvelse, en øye-hånd koordinasjonsøvelse (spiralen) og en teoriøvelse. Tauøvelsen gikk ut på at det var et rødt flagg i et tre og at Helene skulle heise Åse opp i treet via et sinnrikt system av tau og taljer. Først prøvde Åse seg med en kreativ løsning med stige, en løsning hun selv var veldig fornøyd med.
Men opp den reglementerte veien skulle hun og far skulle bare sikre. Ok, så ble det no feil på denne øvelsen. Beregningene holdt ikke helt stikk og det var vel strengt tatt far som dro Åse til toppen av treet og ned igjen. Men det reduserer på ingen måte hverken innsatsen eller opplevelsen. Etterpå måtte Helene til værs også, sånn for rettferdighets skyld.

Balløvelsen, kjent fra tivoli og tusen regnvåte og triste 17.maifeiringer som "kaste boks med ball" og koordineringsøvelse "spiralen" gikk veldig bra.

I energikampen skal det selvsagt være en teoridel som skiller lagene med muskler og hjerne, fra lagene med bare muskler. To spørsmål fikk de små multisportere, hvis de ikke klarte skulle de løpe en strafferunde.

Spørsmål 1: Er bensin en fornybar ressurs?
Spørsmål 2: Kan vi kaste søppel i naturen?

Du synes vel at dette var lette spørsmål? I så fall, gratulerer jeg deg med at du er en smarting, på lik linje med Helene og Åse som begge svarte rungende "Nei". Men jeg vet at særlig det siste spørsmålet får mange til å klø seg i hue og svare "JA", i hvert fall i Fredrikstad. Her er det nok søplehuer som ikke gidder å kvitte seg med søppla si på en skikkelig måte, til at villfyllinger er et problem og artikler som denne finner man rett som det er i Fredrikstad blad.

Men mer en nok om det, i multisportskonkurransen var begge vinnere. Vil du se flere bilder av de små multisportere er dette stedet og selv synes jeg det så så gøy ut at jeg har glemt tidligere erfaringer og meninger og nok må ta konskekvensene av mine små multisportsavvik og melder meg på no slikt som dette. Hvis jeg finner en konkurranse i Fredrikstad/Råde/Sarpsborg-området vel og merke.

Selv løp jeg nyttårsløpet i Fredrikstad i dag sammen med 400-500 andre. Løp til, løp løpet og løp fra løpet. Det ble 1t15min og 12 km på årets siste dag.

Fornøyd med det. La 2007 komme med alle treningstimene og konkurransene. Dette skal bli bra og morro.

Storm romjulsduatlon 2006

På den eh... 9.dagen av treningsleieren ble det på tide å "uppe anten" og det var klart for årets siste duatlon. Dette sammenfallt muligens med årets siste dag med skikkelig møkkavær. Øvelsen ble dermed slik:

27 min og 4 km løp i motvind, medvind, sidevind og regn
70 min på rulle - kjedelig
14 min og 2 km løp i medvind, motvind, sidevind og regn

Jeg er litt babyfjes, regn og vind har skurt meg og jeg er glatt i panna fra øyebryna og til langt bak i nakken. Det var trivelig å løpe i blesten, men jeg og lusa på tjærekosten er mer enn vanlig nært beslektet etter mer enn 8 timers trening fra mandag til lørdag. Gjør jeg det jeg har planer om på søndag så bikker jeg over 10 timer med trening på en uke, og det uten utendørssykling.

For meg er det seriøst mye trening og jeg tenker litt på mosjonistvenner som trener 10t+ hver uke. Jeg tror ikke jeg vil det. Jeg tror ikke jeg klarer å bestemme meg for å ville det. Jeg har ikke den holdningen til triatlon, "commitment" er et engelsk ord for det, selv om et slikt eksperiment som cyber-treningsleieren er en liten grenseflytter. For meg er den det. Grenseflytter.

I år trente jeg litt mer enn jeg gjorde i 2005 og litt mer systematisk. Og det gikk rævva. I år skal jeg prøve litt mer. Litt mer trening. Mye mer morro og mye mer konkurranser.

Dette har jeg sagt før, men dette er nyttårsforsettet mitt. Bli litt mer systematisk og mertrenende turtriatlet. Og morro? Blondiner har mer morro, så det løser seg.

8.dagsmosjonisten

Onsdag: 57min løp, 9km
Torsdag: 1t20min sykkel på rulle
Fredag: 59 min løp, 9 km

Tidligere denne måneden gikk det en kule varmt på forumet til Oslofjord triatlon www2.oslofjordtri.com fordi vi diskuterte "hvem er Oslofjord triatlon primært for" og hva vi mener med dette merkelige norske ordet "mosjonist" som vi har i loven for klubben? Det blir selvsagt litt vanskelig å diskutere, fordi noen av oss mener at mosjonist er et positiv ladet ord mens andre kanskje føler det litt klamt å bli satt i bås med oss som subber rundt. Men basert på resultater og målt opp mot triatlonbrødre og søstre utenfor landets grenser så bør 99,5 % av alle triatleter i Norge for skam skyld regne seg som mosjonister.

Jeg pleier å ordlegge meg omtrent i retning av at Oslofjord triatlon ble startet for triatlonmosjonister (TM), men at TM ikke er som andre mosjonister. Men det er tydelig at mosjonist er et vanskelig ord fordi det kan dekke veldig mye eller veldig lite og jeg tenkte litt på det mens jeg løp i dag. På den 8.dagen i vår cyber-treningsleir.

8.dagsmosjonisten har ferie i dag og ferierer også i dag med en liten løpetur. På jobben er det svært liten forståelse for at man kan tenke seg å trene hver eneste fridag og arbeidsdag i jula (inkl. julaften og ... *gisp* 1.nyttårsdag) og som mange andre peker på, så blir det å koble mosjonistegrepet sammen med triatlon og dertil hørende atferd, ofte møtt med hoderysting. For mosjonister er gamle tanter med hvite bomullstreningsdresser som jogger en runde i Slottsparken to ganger i uka eller de som er med på stavganggruppa til Frivillighetssentralen. Og da blir 15 timer systematisk trening i en litt annen divisjon.

Men hvis det er så viktig, så ser jeg løsningen fordi jeg tror jeg fant ordet: Triatlonmosjonistgærning (TMG). Tror det er dekkende, det er nesten dekkende for meg i hvert fall. Skulle det være helt dekkende så måtte jeg putte " drita sliten" forran TMG. DSTMG.

Og enda er det igjen trening lørdag, søndag og mandag igjen før jeg kan hvile den 12. dag og se at det er godt. Det også.

Tomt for Kong Haakon og Cola, over på Bridge-blanding og Red Bull.

Fint med tåke

Fem dager har gått av vår cyber-treningsleir og jeg har fortsatt ikke hatt no treningspause. Jeg lurer på når jeg grisesprekker og må innta horisontalen . I dag løp jeg 1t07min og 10 km. Jeg var veldig tung i kroppen, så det var ikke så lett å løpe, men løping er jo mye mer enn fart og kilometer. For meg er det i hvert fall det.

Den store beholdningen i dag, kvaliteten ved treninga, var det nydelige lyset. Jeg forsøkte å fange det på min vei langs det vestre løpet av Glomma i retning mot sentrum og videre mot fergeleiet til Gamlebyen. Lyset ble vakkert fordi det var hvit, tykk tåke som sola hele tiden nesten klart å trenge gjennom. Nesten. Så løpeturen ble litt 80-tallet, det ble mye fint i pastell. Fredrikstad er ganske 80-talls og egner seg svært i pastell. Kanskje FFK burde endre klubbfarge til no pastellaktig de også, rosa f.eks? Kunne blitt riktig søtt med importere helter i rosa og ikke minst kan jeg se for meg en rosa plankehaug. Da tenker jeg Klanen hadde blitt imponert.

Motivet på bilde 2 er "Teknisk porselen" i tåke. På den andre siden av elva kommer den nye stadion til FFK. Den blir bygd blandt restene/ruinene av "Værste", Fredriksstad Mekaniske Verksted. Fredrikstad var ikke en by basert på en bedrift, men da arbeidet på FMV gikk for fullt, preget dette byen på mange måter og da portene stengte, var det som alltid når en stor bedrift går ned, mange som fikk verden snudd på hodet. Det er fortsatt noe næringsvirksomhet der ute, men de store planene for utviklingen av området går nok i en annen retning en industriarbeidsplasser og dokker. Men det er ingen grunn til å drømme seg tilbake til en tid da "alle" jobbet i industrien og det blir flott med liv på begge sider av elva. Jeg mener det. Og så håper jeg på at det blir noe av "Fergebyen Fredrikstad". For elva er det jeg virkelig liker ved denne byen og jeg håper det blir mange små ferger som piler frem og tilbake med handlende og handelsreisende.

En løpetur langs elva, på en slik dag, er en liten tur med historisk ledelys. Jeg får lyst til å vite mer om båter og bygg som jeg løper forbi. Og det er en fin blanding av gammel og nytt. Ute på Isegran ligger alle seilskutene og langs kaia ligger alle arbeidshestene i rødt som skal buksere inn gods og gull. Jeg trives i havner som lever. Jeg liker blandingen av rekreasjonsbåter og arbeidsbåter, jeg liker å se liv. Og det er ikke bare fordi at den sanne glede er å se andre folk jobbe. Da jeg syklet forbi fiskebåtene ute ved Vikane klokken 13 på julaften sto gutta fortsatt i fiskebåten sin med kjeledress og sneip. Det er da jeg vet at jeg ikke har på meg egnede klær til å stoppe opp for å ta en prat. Men du så lyst jeg har. Faren min gjør det. Snakker med gutta på båtene og på kaia. Han kommer i snakk med mange flotte folk på den måten. Men så er han jo en fin fyr. Han også.

Ved siste bilde snudde jeg. Jeg ser her mot østløpet av Glomma, med Isegran på høyre hånd og Gamlebyen på venstre. Så løp jeg videre i egne tanker uten å ta bilde. Helt til jeg kom til vestsiden av Floa og tok det øverste bildet.

Og ja, til dere andre som er med på cyber-treningsleiren, ja jeg stoppa klokka hver gang jeg stoppet opp for å ta bilde!

Kompangsjon

I dag var det nok en dag av vår fantastiske cybertreningsleir. Først syklet jeg 1t49 og 30 km og så løp jeg en liten fin stubb på 16 min og 2 km. Det var glatt, men pigger på dekka løser jo det problemet 100%.

Over to timer med mosjonering brenner en smule energi, ikke mye, men en smule, men de smulene har jeg ingen problemer med å erstatte, tusen takk for omtanken. Det går helt bra med effektiv kompensasjon basert på Kong Haakon og småkaker og mitt fantastiske hjemmebakte brød med ripssyltetøy.

Ellers har jeg i løpet av den siste tiden kommet på en kulturskatt som jeg muligens bør dele. Karsten og Cato.

"Alle fugler små de er
noen mer enn andre
noen fugler bor i trær
noen med hverandre
alle fugler legger egg
slik som ugle
det gjør også mygg og klegg
de er ikke fugle"

(slik den ble sunget av Karsten og Cato, Hvaler, sommeren 197?)

Ja, jeg tror absolutt verden er klar for å få vite mer om Karsten og Cato! Til arbeid.

Cyber Oslofjord tri camp - julen 2006

"Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam."

Liten snutt fra "Fred på Jord" av Rudolf Nilsen

Jula har sine sider og opptil flere er positive, selv om jeg ikke regner det opprinnelige budskapet til den siden av regnskapet. Jeg kan svelge det årlige hjernevaskingsprogrammet fordi unga rett og slett synes jul er stas, og unger som koser seg er verdt litt kameler på tvers. Men det er alltid en fare for å få kamel, dram og fettet litt skrått i halsen hvis tankene går til ekstreme uretferdigheter som produseres og reproduseres hvert eneste sekund, samtidig som overfloden renner ut og i henda våre. Det er ikke hver dag jeg tenker på slikt, men jeg gjør det hver jul. Men gjøre noe? Det skulle være likt seg, ord kommer lettere enn handling til meg også selvsagt!

Så i steden for å gjøre det minste slag for andre, så fører jeg min helt private kamp mot julefettets seierssikre grep om kroppen. Og da snakker vi om min deltagelse i Cyber-treningsleieren til Oslofjord triatlon.

Og til nå ser det slik ut:

Fredag: På morgenen svømte jeg i Kongstenhallen 38 minutter/1500 meter.
Lørdag: Løp 71 minutter rundt omkring i Gressvikland. 11 km
Søndag: Syklet terrengsykkel i 131 min/40 km

Men ennå er det lenge igjen til 1.januar som er siste dag av vår triatlon-"the Gathering", og jeg frykter at jeg på langt nær klarer å trene hver dag.

Vi får se.

Det går mot lysere tider

Lysere tider

Klokkene ringer i alle kirker
Gatene svulmer av esende lik
Heten i byen stiger og stiger
opp i mot himmelen blandet med skrik

Det går mot lysere tider
Lysere tider, lysere tider
Det går mot lysere tider

Horn og basuner blåser fanfarer
Husene skjelver og faller i grus
Skikkelser flakker omkring i ruinene
På jakt etter spenning, på jakt etter rus

Det går mot lysere tider
Lysere tider, lysere tider
Det går mot lysere tider
Det står i alle avisenes sider

Raga Rockers, Blaff, 1989

"Det er bruk for alle"-duatlon: 1time og 21 min

En gang for lenge, lenge siden kom det ut en NOU for skrivebordsskuffen som het "Det er bruk for alle". En NOU om folkehelsearbeidet. Den skulle egentlig være en handlingsplan tror jeg, men så ble den av en eller annen grunn ikke funnet god nok. Som så ofte før og etter, så kan det godt hende at det ikke var de som utførte arbeidet sin feil. Det kan hende at Helsedepartementet ikke var helt sikker på hva de skulle bestille, at de ombestemte seg underveis eller at noen ombestemte dem. Og så ble den en Norsk Offentlig Utredning. Og så ble det en konferanse som jeg var med å arrangere, min første store konferanse som medarrangør. "Det er bruk for alle". I Drammen var den konferansen. Veldig inkluderende og allment akseptert og anerkjent som en av de mindre gode konferansene. Men i folkehelsearbeidet er det bruk for alle, hvis man skal nå alle. Selv dårlige konferanser.

Det kom jeg til å huske på under min egen lille duatlon i dag. Den foregikk på et treningssenter i Fredrikstad og jeg døpte den enkelt og liketil: "Det er bruk for alle"-duatlon. Jeg var den eneste som fullførte, men det var andre med underveis.

Første øvelse var tredemølleløping. Jeg var tung og guffen i kroppen, men jeg hadde god kontroll på damen ved siden av meg. Hun var en av våre nye landskvinner. Ikke i tights for å si det slik og det var streng tatt greit for både henne og ... mannen hennes kanskje? Og sikkert dattern også, som var den som var mest aktiv på treningsfronten. Men "mor" var med meg ved min side hele veien, jeg "løp" og hun "gikk". Farten hennes var 2.3 km/t. Det er ikke egentlig veldig fort, men det var fantastisk stilig å dele første øvelse med henne og jeg startet å fantasere om en triatlonmosjonistklubb for "mor" og hennes medsøstre. Føler meg sikker på at det er en idé ingen kommer til rappe.

"Mor" ble ikke med videre inn i spinningsalen, men til tross for det var feltet på syklinga mye større og musikken var bedre. Marginalt bedre. Istedenfor dansebandversjoner av "Lord lift us up where we belong" og annen 80-tallsskit, så fikk vi no Hits for Kids-aktig dancepop.

Lederen for sykkelfeltet var også i ånden til "Det er bruk for alle". En liten, rund og eldre kar med pannebånd og flintis. Fredrikstadgubber som sykler til Coop er en egen rase. Flatlandssyklister. Rett opp og ned, med hæla inn og knea ut på damesykkel med breit sete og med skyggelue på skallen. Det er første gang jeg har hatt en slik som instruktør, men det var kjempetrivelig.

Jeg var den eneste som fullførte med 2 km løping til slutt, men takk til alle de andre deltagerne og som alltid en kjempestor takk til arrangørene. Det var et prikkfritt arrangement helt uten drafting og med god speaker, rikelig med drikkestasjoner, toalett og en meget verdig vinner.

Rimfröst

Jeg fikk bare så lyst til å skrive rimfrost med ö, det så liksom litt ut som om jeg skulle skrive om en halvsnill svartmetallgruppe fra Alvdal.

På lørdag var det tørre veger og nydelig å sykle på landeveien med tynne hjul og gode tanker. På søndag sto bilene i fiskebeinmønster i Dalebakken og jeg viste frem mitt godt skjulte kroppslige slektskap med Bambi og andre tynnbeinte og ustø sjarmtroll.

Det hele startet med nattefrost som gjorde asfalten hvit og kald. For å gjøre forholdende optimale for ”Flikk flakk”, ”dobbel Axel”, ”Ford i grøfta” og andre typer horisontale og vertikale retningsavvik, så ble Gressvik av en klar himmel skjenket to minutter med lokalt regn. Glassert Gressvik er en gave fra gudene. Bilbergernes og biloppretternes guder. Så det ble ikke no sykkel, men jeg løp isteden.

Som valg betraktet var det veldig godt. Det er lenge siden jeg har løpt på glatta, men det er lenger siden jeg har vælva med sykkel og jeg har planer om å holde det slik. Tryne på sykkel er potensielt veldig vondt og farlig. Løpe på glatt asfalt, det er den rare følelsen av å gli litt tilbake og ikke ha fraspark, seile litt i nedoverbakke og så får jeg høyere puls av det. Glatt asfalt gir ikke nødvendigvis kraniebrudd, behagelige løpeturer, toppfart og topp stilkarakterer, men løpeturer en frossen vinterdag kan være vakre.

I går var det vakkert i 15 km og 1t45min. Rimfrost og lav sol gjør det meste vakkert. Det meste, men motivet ”Turtriatlet som tørker snørr i solnedgang” kommer kanskje ikke til å henge i de tusen hytter med det første.

Året går mot slutten

Det er litt for tidlig med årskavalkade, litt tidlig å legge seg og det er alt for tidlig å sette sykkelen permanent på rulle. Sykkelen som har vært uten styre og stell siden IronDuck. Bilder vil komme og bilder vil henrulle av Guru med nytt Oval tempostyre. Styret er kjøpt hos Porsgrunn sykkel, men på grunn av en viss fysisk avstand mellom Fredrikstad og Porsgrunn så er det Din Sykkel i Fredrikstad som har skrudd styret.

Det tok litt tid å få det riktig, og siden den totale prisen for meg ble 600 kr inkl materialer, så har vel ikke det vært det mest innbringende prosjektet Stig og Oddbjørn har tatt på seg. Men det var ikke deres skyld at det tok tid. Giret har ikke vært montert riktig tidligere og et søk på Slowtwitch viste både at feilmontering er vanlig og at det finnes en løsning. Utstyrt med arbeidstegning og små grå ble sykkelen helt frisk. Så det er på sin plass med en kjempestor takk til Din Sykkel i Fredrikstad, som nå er sertifisert Campagnolobar-endjusteringsverksted.

Det er ikke tid til å takke "service"-avdelingen til Dell her og nå, men jeg skal nok komme tilbake til dem også. Er det ikke en konkurranse som går nå om årets møkkafirma? Dell vil for alltid få min stemme og aldri mer mine penger. Dell = Dårlig PC og helt fantastisk råtten "service" (jeg bruker selvsagt uttrykket "service" i videste betydning). Finnes det firmaer som har gode datamaskiner og god service? Ring meg, jeg er i markedet!

Så jeg har altså en svært syk Dell og usammenhengende kommunikasjon med "service"-avdelingen hos det møkkafirmaet. Men jeg har en helt frisk sykkel som ble testet og innstilt 70 minutter på rulle i går. I dag var det 5 grader, lite vind, lav vintersol og nesten helt tørr asfalt. 60 km og 2t15min med nesten ren nytelse.

Jeg hadde glemt følelsen av tynne hjul som ruller over asfalt, glemt hvordan det er å sitte nesten perfekt på en Guru Trilite, glemt den nydelige gråfargen på tørr asfalt, glemt den fantastiske vibrasjonen i en rullende sykkel. Glemt at det å sykle ute ikke bare er trening, men kan være det gode livet. Livet er godt når jeg drar frisk luft ned i lunger som jobber, livet er godt når beina går rundt i fine sirkler og livet er godt når tankene får mange fine retninger av fart, sol, vind og lukter. Rett og slett.

Fin veg. Snill veg. Varm veg. Myk veg.

Jeg kommer tilbake, i morgen hvis jeg kan og www.met.no vil det slik.

Josef, kjære Josef min

OK da, selv sertifiserte hedningefedre blir litt fuktige i øyekroken når 5-åringen sitter og synger med ren og klar stemme forran 400 andre mødre, fedre, besteforeldre, tanter, onkler og naboer.

Dagen startet jo ikke nødvendigvis optimalt. Vi er noen i Fredrikstadområdet som er forkjøla. Jeg er. Og på morgenen den store dagen våknet Åse med et hest barnestjernehyl: "Jeg er forkjøla, sår i halsen, kan ikke synge, neineineinei". De av oss som har sett filmer og bilder av stjerner som knuser hotellrom vet hva som er det neste.

Men det bedret seg ut over dagen og på kvelden var ikke jeg i tvil om hvem som var den store stjerna. Selv om vi et lite øyeblikk var redd for at Maria skulle kaste opp i krybben, fordi hun fikk snørr i halsen.

Og så samlet barnehagen også i år inn en strøm av 100- og 200-lapper fra publikum, penger som skal gå til "fattigdomsprosjektet" i Fredrikstad. Veldig passende i denne måneden som er tung for mange.

Tre ganger tre hurra alle aktive barnehageansatte! Det finnes ingen yrkesgruppe som imponerer meg mer!

Megler Smekk & Møkkamann

Sannelig sier jeg, i år har jeg startet et nytt og bedre liv. I de siste åra har jeg juksa no så inderlig. For mens barna selvsagt har måttet vente til julaften med å åpne det meste bortsett fra utgangsdøra og julekalenderen (akkurat det ville vært litt kjipt og urimelig å hindre dem i), har jeg kjøpt det meste av juleblader og lest dem samme dag som Narvesendama pakket dem opp. Med julemarsipan. I år derimot, vil alle julemagazinene bli innkjøpt lille julaften og ut- og opplest før Disney bringer julen inn i de tusen hjem. Før var Knoll og Tott og Megler Smekk konge og selv om Megler Smekk fortsatt har en håndfast og humoristisk omgangstone med de unge lømler, så er det nok helst Nemi og Pondus som rører ved hjertet mitt. Selv om det selvsagt går alt for fort å lese dem nu for tiden.

Det er så mye rart man kan bli. I dag lærte jeg om en ny yrkesgruppe - avfallsmelger. Bakgrunnen for denne yrkesgruppen er at vi i Norge ikke har kapasitet og vilje til å ta oss av møkka vår, og spesielt ikke den avanserte og potensielt farlige møkka. Men den som produserer driten plikter å kvitte seg med det på en forsvarlig måte, det vil si at det må sendes ut av landet til noen som kan svi det av på en forsvarlig måte. Og der kommer avfallsmegleren inn, som ikke må forveksles med den "bedritne eiendomsmegleren". Mer vet jeg egentlig ikke om avfallsmeglere, men det høres jo ut som en artig yrkesretning? En avfallsmegler har sikkert dress og slips, men inni hodet mitt kjører han hest og kjærre med en svær stinkende haug av møkk. Hvis du treffer en så har han antageligvis hørt de fleste vitsene allerede, men kanskje en liten sang av DumDumBoys kunne muntre opp? Og du, spør om han får være med fondsmeglerne på fest, eller om han må sitte på en møkkagreips avstand? Og trøst han litt hvis de andre meglerne mobber.

Jeg føler meg litt som en møkkamann selv. Fordi den bærbare har konka og sykkelen er på verksted så er ikke hjemmesykling på rulle en mulighet. Så for første gang på kjempelenge har jeg vært på spinning på helsestudio. Dvs først løp jeg tredve minutter på mølla og så skiftet jeg til sykkelmundur. Satt meg bakerst og stilte inn sykkelen så godt jeg kunne, men fikk ikke helt Guruposisjon. Instruktøren var kjempesøt og flink hun, men det må være lov å si at jeg ikke helt følgte opplegget hennes. For meg kjørte hun alt for lav frekvens helt fra starten av og hun holdt på med masse av den "stå og trå, med rompa laaangt bak", den skjønner hverken Espen eller jeg noe av. Så jeg gjemte meg bort og gjorde det litt anderledes, men jeg synes det er litt teit også da, for jeg synes man skal gjøre som sjefen sier jeg da. Innen rimelighetens grenser og uten at vi skal trekke inn Nürenberg og slikt inn i dette.

Så alvorlig er dette ikke. Ikke en gang for en møkkamann.

Noen der oppe tenker på meg!

I dag bare måtte jeg ut for å løpe, til tross for stiv kuling og isregn. Så jeg kledde på meg vinterløpeklær og oslofjordlue og gjorde meg klar for å trosse elementene. Klar til å gå gjennom is og vann.

Men så forsvant både vær og vind. Som ved et trylleslag. Og jeg kunne løpe en nydelig liten tur i 8 grader, en fantastisk fullmåne, lette rosa skyer som seilte fort over en nydelig stjernehimmel.

Det ble en perfekt kveldstur, så takk til min egen lille værgud, det ble litt varmt, men heller varm, enn kald og våt.

Høye bølger og understrømmer

Forrige uke var noe så rart som en nesten ok treningsuke. For de som har lært noen få bokstaver og tall og gjør det beste og meste ut av det, så setter jeg det opp slik:

Man: Mtb, 1t36min, 40 km
Tirs: Svømming, 35 min, 2000 min
Onsdag: Treningsfri
Torsdag: Flat løping, 50 min, 8 km
Fredag: Treningsfri
Lørdag: Svømming, 1t05min, 3200 min (400 m på 8 min, 400 på 7 min, 1000 på 20 min, 400 m på 7 min 30 som bestod av 25 m rolig+25 min raskt ganger 8 og 1100 på 22 min)
Søndag: Mtb, 2t40, 60 km

Det er 6t 46 min trening det, masse fine minutter med klor, joggesko og ræva på et sykkelsete. Og alt er skrevet inn i treningsdagboka som ligger på den bedritne Dell Inspiron bærbare datamaskinen som har vært en dyr og bråkete skuffelse. Dell en gang til? Å nei da. Da heller Hutshupushu Siemens eller no annet med rart navn som funker.

I fire år har jeg fyllt ut xl-arket med treningsdagbok og den dag i dag har jeg har aldri brukt det til noe som helst. Jeg burde slutte, men kommer nok til å fortsette, det gir liksom treningen et litt seriøst preg. Jeg har jo pulsmåler også. På den kan jeg se om jeg har hatt høy eller lav puls og jeg kan se merket i flesket etter pulsbeltet. Samma det, men det er jo gøy da med tall og slikt?

Det er ikke helt sant at jeg ikke bruker treningsdagboka, jeg brukte den til å finne ut at det var 20 dager siden jeg hadde sist har løpt. Så jeg holder meg ikke helt til "Planen", men hva annet er nytt?

Det xl-arket ikke sier, men jeg vet, er at treningsuka startet ganske begivenhetsløst. Bortsett fra at jeg gikk tom for sykkelsol-batterier i mørket inne i skogen. Det var litt spennende. Og rystende. En ting er nemmelig å sykle på stier når du ser stien med alle dens ujevnheter og er litt forberedt. Med diodelys blir det hele i overkant uforutsigbart og det gjelder å holde tunga langt unna klapprende kjever som kan klappe sammen når som helst..

Jeg var to ganger i svømmehallen denne uke. Jeg liker meg godt i svømmehallen, har alltid gjort det. Helt fra jeg nesten ble født og oppvokst på Drammen kommunale bad og skoldet tunga mi på automatkakao en gang i uka. Nå på lørdag byttet jeg på mellom å svømme for meg selv og svømme med Helene. Helene koste seg selv om det ikke er kakaoautomat inne på Kongsten og vi ikke kjøpte pølse i vaffel etterpå. Pølse. I vaffel. Ingen skal kommer her å påstå at Fredrikstadfolk mangler smak. De har masse smak, men de vet bare ikke hva de skal stille opp med den. Pølse i vaffel! Smak litt på den kombinasjonen. Eller la det være.

I tillegg til å svømme ganske langt og lenge, men ikke helt lengre enn langt, så fikk jeg god trening på å svømme i grov sjø. For på lørdag badet jeg med hvaler. Disse store, tunge pattedyrene som økonisser av amerikanisert miljølegning tillegger en masse inteligens og sånne ..e ... eh.. ehh. greier.

En hval svømte i banen min og en svømte i banen ved siden av meg. En blåhval og en spermasetthval. Kraftfullt og tungt. De vendte og de dykket dypt ned før de steg til overflaten og blåste ut.. **ppfhu***!! De var så nær meg at jeg kunne tatt på den ru huden, men jeg besinnet meg. Det gjør meg ekstra glad i landet mitt å vite at jeg bor så nær naturen at jeg kan oppleve et slikt fascinerende dyreliv i min egen svømmehall. Derfor bare smilte og lo jeg av problemene som oppsto fordi de flyttet mye vann på sin ferd. Noen ganger svømte jeg i dønninger, noen ganger red jeg på bølger og av og til skapte de kolliderende vannmasser som fikk klorvannet til å koke og meg til å sprette rundt på bølgene som en liten lett fjær.

Jeg har alltid vært en talsmann for at trening skal gjøre deg mentalt sterk. For meg selv har jeg vanligvis en annen oppskrift. Men etter lørdagens hval-ekstravagansa er fjæra Olsen nå mentalt sterk og klar for alt "åpen sjø"-sesongen kan stille opp med av bølger og dyr.

Mørkets gjerninger del I

Det er deilig å trene i mørket. Kjente det denne uka, har ikke kjent det før i høst, rett og slett fordi jeg har holdt meg inne når det har vært mørkt og skummelt. Men denne uka har jeg vært ute to ganger i bekmørten og det var deilig. Mer om det senere tror jeg. Derfor står det Mørkets gjerninger del I. Dette med del I indikerer at det vil komme noe senere. En del II f.eks.

Det som var litt spesielt var å sykle med terrengsykkel på sti i skogen. Helt mørkt bortsett fra en medbrakt sol på styret.......som sveipet over terrenget....

Og så var det tomt for batterier. Mørkt. Svart.

Heldigvis hadde jeg en slik diodelykt i baklomma som back up, men det var en utfordring å finne stien i "blink..blink..blink..blink"-lys. Tøft egentlig, men neste gang lader jeg helt opp.