Berserkgang uten mp3-spiller

Det har vært en telefonstorm av en annen verden etter at jeg skrev mitt lille tevlingskvad fra Fredrikstadløpet. Bakgrunnen for at så mange har svidd av tellerskrittkroner er at jeg skriver at det var musikken til Rammstein som drev meg fremover.

Spørsmålene har variert. De fleste lurer på hvilken spilleliste jeg hadde. Noen lurer på om jeg har valgt ut sanger etter bpm. Tre spurte om de kunne få låne mp3-spilleren min på neste konkurranse (de kunne betale frakten eller komme å hente den her i Fredrikstad). Og en lurte på om jeg trodde "Ohne Dich" kunne funke som en klinesang på fest.

Beklager hvis jeg ikke var nøyaktig i mine skriblerier, men jeg løp ikke med mp3-spiller. Jeg konkurrer aldri med mp3-spiller. Veldig mange konkurranser har regler om at det ikke er lov med mp3-spiller. Ut fra sikkerhetsgrunner. Klokt. Derfor bruker ikke jeg det heller når jeg konkurrerer. Jeg er i tåka nok som jeg er om jeg ikke skal ta vekk hørselen.

Det jeg gjorde var å ruse meg på Rammstein før jeg konkurrerte. Litt som å spise Fluesopp og så gå Berserk.

Ganske likt faktisk.

Generasjonssemiotikk

Tegn: Kam på baklomma.

Tolking: Et solid tegn på at personen tilhører en annen generasjon.

Alternativ tolking: Personen har hår!

Fredrikstadløpet 2009 - PB og dop!

Det har gått noen timer siden min beste halvmaraton noensinne. PB. Personlig bestetid. Jeg klarte 1t51min53sek, men det kom ikke gratis og det kom ikke helt redelig.

Jeg håper ingen har kontaktet Anti-doping Norge, for da får jeg underkjent bestenoteringen. Jeg er ikke en slik som sniker meg bort i campinghytter og Italienske fjelllandsbyer med mirakeldoktorer fra Sveits. Jeg gjorde det helt offentlig. Jeg gikk opp og ned gatene i Fredrikstad med dop i ørene. Rammstein. Det er høypotent musikkdop. Jeg marsjerte opp. Jeg ble gira, tøff, høy og klar for å presse meg. Klar til å presse meg til å bryte nye grenser. Og det holdt akkurat.

Det var ikke egentlig i tankene mine for noen dager siden. Da tenkte jeg at jeg ikkehadde så mye å gi. Det er så tidlig på året og jeg har trent så lite løping. Ingen langturer og ingen terskeløkter. Jeg har bare noen harde løpeturer til jobben. Noen 4x4. Noen vanlige rolige turer på en time og et par halvlange langturer med negativ splitt. Men de har vært effektive og treninga ellers har vært bra.

Så da festet det seg en idé før start: Dette kan gå! Og det gjorde det enda mer trolig med så godt selskap. Det er så fint å se Oslofjordinger før start. Masse trivelige Oslofjordinger. Mange nye Oslofjordinger.

Det er klart jeg savner alle de gamle, gode Oslofjordingene. Men kanskje dere bare har blitt gamle og ikke lenger er så gode? Så bra da at vi andre blir bare yngre og yngre og bedre og bedre.

Starten gikk og til tross for tysk kvalitetsdop i kroppen så prøvde jeg å holde igjen i dag. Holde igjen er ikke noe jeg er god på. Gå knallhardt ut og sprekke som en gris derimot er det jeg har en lang historie på.

Men jeg prøvde igjen. Jeg lot Kaja og Ellen og mesteparten av de andre løpe sin vei. Litt forunderet var jeg over at pulsen min fløy opp og jeg lurte på om noe var galt. Det var nok det, men det var pulsklokka som ikke fungerte helt fra starten av. Resultatet ble at jeg tok det ekstra lett i starten. Det var lett og lurt med tanke på resten av de 21 km. For i dag gikk det veldig bra.


Er du ikke en tilhenger av så mange ord som jeg bruker for å fortelle, så se på puls- og fartskurvene. For de forteller egentlig det meste. For en gangs skyld har jeg klart å porsjonere ut kreftene perfekt, pulsen gikk opp og farten gikk opp utover i løpet. I hvert fall var det sånn ca perfektaktig.

Første runde var uproblematisk, men det gikk ganske sakte. På andre runde startet jeg å ta igjen folk. Tredje runde var også bra, men jeg holdt igjen for å spare til en siste fem kilometers spurt. På fjerde runde skjønte jeg at jeg virkelig kunne klare PB, men at jeg ville få store problemer med å gå under 1t50min. Det var på tide å la Rammstein tøffe meg til.

Det ble fem kilometer over terskel på slutten av en halv maraton. Fem kilometer der jeg bare tenkte på å finne rygger å se etter, ta igjen og passere. Fem kilometer der jeg delte opp den veien som var igjen i små biter. ”Den biten kan jeg klare i denne farta. Og den. Og den. Nå biter jeg tenna sammen og så er jeg over den lille bakken og da er det flatt og raskt igjen”.

Jeg skjønte til slutt at jeg ikke kunne klare å komme under 1t50, men jeg skjønte at jeg hvis jeg holdt takten og trøkket fra Rammstein oppe så ville dette bli PB.

Og det holdt. Ikke med mange sekundene, men det holdt. Det betyr ikke så mye. Fremfor alt betyr det at jeg er i rute med løpinga og at jeg er klar for både de lange og de tøffe løpeturene som skal komme.

Og betyr at sesongen 2009 har startet.

Og nå kommer sola

Vi kommer ikke til å vasse i snø under fredrikstadløpet.

En ny plass i svømmehallen

Kan bli bedre

Da jeg gikk på barneskolen fikk vi grå karakterkort. Dette var en gang i sen steinalder. I tidlig steinalder fikk dårlige elever en klubbe i hodet og de flinke elevene fikk et kjøttbein. Vi fikk karakterkort med karakterene "Tilfredsstillende" og "Kan bli bedre".

Og så fikk vi ordenskarakterer. Disse små setningene var selve essensen av vår gjøren og laden det året.

Det ene året fikk jeg ”Bent er en snill og grei gutt, men han kan være litt snakkesalig”.

Det neste året fikk jeg ”Bent er en snill og grei gutt, men han snakker litt mye i timen”.

Det siste året før ungdomskolen og overgang til ny listeførende enhet fikk jeg:
”Bent er stort sett en snill og grei gutt, men han har munndiaré!”

Veldig godt å se at jeg utviklet meg i disse viktige årene. Og at læreren ”så meg”. Det er jo så viktig må vite.

Jeg har sett sentrum i Fredrikstad og føler veldig for å dele ut karakter til føret i dag. Det er selvsagt Fredrikstadløpet dette dreier seg om. Fremkommelighet og feste for løpesko. Selv om sentrumsgatene helt klart er løpbare så er de ikke egentlig tilfredsstillende.

Karakteren for sentrum i dag må bli ”Kan bli bedre”. Og det beste er at med gjeldende værmelding så vil det bli det. Fredrikstadløpet på søndag kommer til å bli helt knall!

Kutt ut

Stopp møkkaværet nå. Vi skal løpe fredrikstadløpet her på søndag!

Base 1 uke 4 - en snodig uke

På grunn av Fredrikstadløpet skulle jeg trene mer i denne uken som egentlig var en hvileuke. Og trene lettere i uke 1 av Base 2.

På tirsdag ble det klart at jeg skulle inn på sykehuset på fredag og i den forbindelse faste fra torsdags morgen. Det forandret jo mange planer og rotet voldsomt til treningsuka. Men jeg klager selvsagt ikke, for dette var fantastisk bra behandling av både fastlege og lege på sykehuset.

Dette ble treningsuka:

Base 1 uke 4

mandag: Sykling rulle, 1t04, colting styrketråkk
tirsdag: Løp til jobb, 4,5km/25min, sone 3/4
Løpe fra jobb, 4km/21min sone 3/4
Sykle lett på rulle 45 min, sone 1
Onsdag: Svømme 1 time
Torsdag: (Fastedag) Sykle lett på rulle 50 min
Fredag: (Fastedag + sykehus)
Lørdag: Løp 1t19min/13km, negativ splitt, sone 2 og opp i 3 mot slutten
Søndag: Sykling rulle, 2 timer, Langtur sone 1

Totalt 7t45min

Styrketråkk, hardløp til og fra jobb, svømming, mellomlang løpetur med negativ splitt og langtur på rulle var som planlagt. Med tanke på torsdag og fredags prøvelser er jeg fornøyd.

Jeg holder på planen og reduserer treningsmengden Fredrikstadløpetuka. Styrketråkk, to harde svømminger, hardløp til og fra jobb, enbent tråkk/spinn up og lett løp på lørdag er planen. Så får jeg se hva viljen kan få meg til å prestere i gatene i Fredrikstad.

Det blir sikkert ikke rare greiene.

Kina vs Internett

tikk-tikk-tikktikktikk-tikk-tikk-tikk (nyhet kommer inn på teleprinteren)

Nyheten som i dag kommer muntert hakkende inn, omhandler saken med Kina som stenger YouTube. I Kina. Dette gjøres fordi det angivelig er lagt ut en falsk video med tibetanerbanking. Nå vil noen sikkert mene at det virker unødvendig å måtte gå til det skritt å fabrikkere en video med banking, når det sikkert finnes mange autentiske filmer å ta av, men slik hevder Kina det er. I den forbindelse uttaler pressetalsmann Qin Gang:

”Mange folk har det feilaktige inntrykk at Kinas myndigheter er redd for Internett. Faktisk er det akkurat motsatt”

Qin Gang i Aftenpostens oversettelse har så rett så rett. Det er Internett som for tiden rett og slett er skitredd for Folkerepublikken Kina.

En strategi for seier

Han var den nye mester. Det var ingen lenger som kunne løpe fra ham.

Han løp nå kun sine egen veier.

Litt sånn småautoritær

Jeg fikk en hentelapp i posten i dag. Jeg marsjerte ned til postkontoret. Links-2-3-4. Jeg betalte mva og toll. Med kort. Tast kode. ****. Trykk OK. OK. Jeg takket og gikk tilbake.

Det er et kjent pressefotograftriks å avbilde persjoner nedenfra hvis fotografen ønsker å poengtere og forsterke autoritære trekk. Fotografene i Fredriksstad blad gjør det hele tiden. Alle fra vaskedama og ned til ordfører blir avbildet fra lavt ålende posisjon. Fredrikstad blads fotografer gjenkjennes av denne grunn lett på at de har fillete bukseknær, slitte albuer og støv på buken.

Nok om det.

Her er et bilde av meg som er tatt av meg. Nedenfra. I kunstnerisk svart/hvitt.

Barbeintsesongen er åpnet

Gi de to jentene 10 minutter. Gi dem sol. Gi dem en grønn flekk. Og vips så har de bestemt at ikke bare har barmarksesongen startet.

De har bestemt at det er vår! De har bestemt at barbeintsesongen er offisielt åpnet. Foreløpig bare på to kvadratmeter av Fredrikstad, men vi håper og tror at resten vil følge etter.

Og at forkjølelse ikke blir resutlatet av sesongåpningen.

Kollektiv løsning

Jeg burde reise kollektivt. For jeg er for kollektive løsninger. For andre. Selv har jeg såpass mange individuelle behov og ønsker at bil, sykkel eller joggesko er mer passende og gjør de kollektive løsningene mindre egnet. For meg.

Men jeg oppfordrer med dette alle andre til å tenke på miljøet og fremkommeligheten. Ta dere sammen no skikkelig. Hvis vi skal ha en fremtid sammen, så fordrer dette at så mange som mulig av de som kan og har litt lyst av og til velger kollektive løsninger!

Nå!

Verdensspeilet

Etter at jeg skrev om mitt cafébesøk i Fredrikstad har telefonen nærmest glødet. Mange er de med sentralforherligende tendenser som har spurt meg: finnes det virkelig en café i Fredrikstad? Og ja det gjør det. Tvers over gata for min arbeidsplass finnes det en liten urban fargeklatt som heter Verdensspeilet.

Og denne fargeklatten serverer da også riktig så god kaffe. Spesielt nå som de har fått ny maskin. Ikke like god kaffe som på Kaffefuglen under Helsedirektoratet, men god.

Og kunne jeg bare slippe unna den værste provinsialismen så hadde jeg ikke egentlig trengt så mye mer urbanitet.

Vanskelig det der med balanse gitt.

Som min far sier. Det er forskjell på å fise og rundbedrite seg.

Tom café

Klokken er åtte. En time svømming er unnagjort. Teknikk og 15 ganger 25m rolig/25m rask m 15 sek pause. Skuldrende verker litt og magen er tom. Kaffenivået i blodet er på samme nivå som troverdigheten til islandske finansinstitusjoner. Det er i slike øyeblikk jeg ikke trenger å komme til en tom café. Da trenger jeg ikke at betjeningen er ute og henter avisene.

Puste med magen. Jevnt og rolig.

Fem minutter senere er jeg roligere. Jeg har en sjokolade-croissant i en pose. Jeg har en youghurt i veska og jeg har en firedobbelt espresso i hånden.

Og snart har jeg inntatt en fullverdig Oslofrokost som setter verden på skinner igjen.

Grovkornet rocketwitter

Dave Grohl (nei, jeg gidder ikke forklare hvem det er) hadde en liten stund en karriere på twitter. Og klarte å klemme ut av seg mye rart. Av en eller annen grunn så følte jeg at det var et slags slektskap mellom han og den tidligere mellomistanseløperen Vebjørn Rodal. Mannen med det veldig gale målpassererblikket og verdens nest mest upassende vitser i beste sendetid.

Men tilbake til ex-twittreren Grohl som altså leverte disse små "gullkornene":

"Almost went for a jog, thought fuck it and cracked open another beer."

"I was at the ATM [America's Next Top Model] the other day when an old lady walked up and asked me to check her balance. So I pushed her over!!!!"

"Two nuns cycling down a cobbled street. The first one says 'I've never come this way before.' The second one replies 'Must be the cobbles.'"

"Bungee jumping is like getting a blowjob off your granny, It feels great but for Christ's sake don't look down."

"Gynecologist examines a lesbian and says that is the cleanest vagina I have ever seen. Her reply Thank you, I have a woman in twice a week."

"A man goes into a library and asks for a book on suicide. The librarian says; 'Fuck off, you won't bring it back.'"

Kilde: Kerrang!

Det er nesten så man skulle tro mannen var trommeslager ...... hehe

Base 1 uke 3 – nok en uke som tok slutt

Da er jeg ferdig med enda en utfordrende uke. Og fordi jeg elsker slikt så gjorde jeg den litt ekstra utfordrende med en dobbeltmarinert jobbfest. Noe som ga en interessant sykkelopplevelse i snøslaps på lørdag.

Fortsatt er det ikke kroppen som er begrensningen og gjør at jeg havner litt på sørsiden av planlagte timer. ”Jeg har ikke mer tilgjengelig tid” sier jeg. Innerst inne vet jeg vel at dette er ubegrunnet sutring. Andre ”mosjonister” i jobb klarer jo å trene det dobbelte i løpet av en uke, så hva gjør meg så voldsomt tidsklemt?

Jaja, mine små timer og minutter ble slik:

Mandag: fri

Tirsdag: 1. økt: Løp til jobb, 24 min/4km - sone 3

2. økt: Løp fra jobb, 21min/4km - sone 3

3. økt: Svømming 1 time

Onsdag: Sykling rulle, 1t10 min, 3 ganger 10 min terskelintervall

Torsdag: Sykling rulle, 1t30min, Sone 1

Fredag: Svømming 1 time

Lørdag: Sykling mtb på vei og slapsesti, 2t04min/33km, sone 1 og 2

Søndag: 1. økt: Løp 1 time/10km. Rolig ut, raskere tilbake, sone 2 og 3

2. økt: Svømming 1t30min, teknikktrening med Ole Richard

3. økt: Sykling rulle 45 min, enbent tråkk 70 rpm, sone 1

Totalt: 10t44min

Mandag er en deilig dag å ha som fridag. Ofte er det mye trening i helga og en liten dag for restitusjon, refleksjon og sjokoladespising er en god ting. Men det gjør resten av uka svært lite fleksibel. Det gjør automatisk alle de andre dagene til treningsdager. Og gjerne blir de dobbeløkt- og trippeløktdager. Det er ikke så bra. Så nå er det tilbake til å ha fredag som planlagt treningsfri dag.

Til tross for en time eller to for lite trening så fikk jeg fikk svømt og syklet passe mye og det var stort sett de riktige øktene. Løpingen ble skadelidende, men etter å hatt løpetid i Göteborg var det strengt tatt ok å hvile løpelegger og lår.

Nå skal jeg etter skjema ha en liten hvileuke, men jeg justerer planen litt. Om en og en halv uke er det nemmelig Fredrikstadløpet og jeg vil ha litt medgjørlige bein der. Derfor trener jeg ekstra denne uke og tar det heller litt med ro uka før årets første konkurranse.

Tror det er en helt akseptabel plan. Jeg har i hvert fall akseptert den uten innvendinger.

Det handler om respekt?

Det går et program på NKR på torsdagskveldene med Richard Dawkins. Eller i hvert fall gjorde det det for noen uker siden. Programmet heter ”Fiendar av Fornufta”. Selv om det til tider kan bli litt vel mye tiltro til vitenskapen, så er det fantastisk å se et program som er viet til den viktige oppgaven det er å konfrontere og eksponere det meningsløse. Det er en hjertevarmende og sakral opplevelse å sitte i sofakroken og se alle scientologisvindlerne, ”varme hender”-bløfferne, vannletersjarlatanene, liksomsynske og ”New Age”-tullebukkene stå der og prøve å snakke svada rundt åndeverdenbløffene sine. Stort sett kan svarene koke ned til varianter av: ”Testene dine virker ikke fordi du er fiendtlig innstilt og testene er negative”, ”Åh dere er så innskrenket altså” og ”Dere må ha respekt for andres syn”.

Nei. Det finnes ingen grunn til at jeg eller andre skal ha respekt for et syn som opphøyer personlige vrangforestillinger til en sannhet uten mulighet for innsyn. Respekt for menneskene er en selvfølge, men ikke for ideene.

”Å ja, du har varme hender? Jeg har en kald skulder hvis du er interessert”

Det jeg finner småpussig er at vi opplever denne massive troen på utenomjordisk vas og åndemaning, samtidig som tusener på tusener av ”gode nordmenn” beskylder muslimer for å ha religion og skikker som hører hjemme i middelalderen.

Lurer veldig på om det er de samme folkene?

Integreringsarbeid i triatlonregi

Tyskland har sin Faris Al Sultan og Norges største og beste triatlonklubb går egne veier for å utvide rekruteringsbasen. Med tanke på integreringsdebatten og ikke minst den triste forfatning innenfor norsk triatlon, kan vi ikke sitte stille og gå glipp av rekruteringsmulighetene innenfor dette segmentet av den norske befolkningen. Derfor har vi designet et dertil egent hodeplagg.

Selv om vi befinner oss et stykke fra brenning av hodeplagg, medfører det dog ikke riktighet at lederen for klubben heretter skal tiltales Mullah Olsen.

Base 1, uke 2: To økter, vann og ny jakke

Jeg hadde tenkt å skrive noe om at jeg har fått ny løpejakke som er kjempefin. Og oransje. Men det kommer kanskje frem av bildet? Fargen altså? Hadde tenkt å skrive om at jentene og jeg har kost oss med å lage smeltevannsbekk. 3 timer på lørdag og 2 timer i dag klarte vi å bruke på å bli gjennombløte. Hadde tenkt å skrive noe om at det er tungt å trene to økter om dagen. Spesielt når den ene består av å gampe av gårde i snøslaps og den andre enten er styrketråkk eller langkjøring med høy frekvens. Men jeg er litt sliten så jeg lar det være.

I stedet kan du jo kose deg med fasit for den andre uka i Base 1:

Mandag: Løp 55min/9 km - Sone 1/2
Tirsdag: Løp 51 min/9 km - 4x4intervall
Onsdag: Løp 1t16min/12 km - Sone 2
Torsdag: Løp 59min/9km - Sone 2 med noen fartsøkninger på slutten
Fredag: Sykling rulle 59 min - sone 1 - enbent tråkk og spinn up
lørdag: Løp 1t05min/10 km - sone 2
Sykling rulle 1t10min - Colting styrketråkk
Søndag: Løp 59min/8km - Sone 2 (lekte brøytebil)
Sykling rulle 1t30min - Sone 1/2 - høy frekvens/økt motstand

Totalt: 9t45min (6 løpeøkter og 3 sykkeløkter)

Det er litt få timer, men med tanke på mengden løping og tilgjengelig tid så er jeg storfornøyd. Uken som kommer håper jeg å få syklet mer, svømt 2-3 ganger og løpt både langtur og terskelintervall. Tror det skal gå og da er Base 1 virkelig godt på skinner!

Tante Skrue

Helene leker med Åse. Det synes Åse alltid er fint.

De leker at Helene er Onkel Skrue og Åse er Donald. Det vil i praksis at Helene betaler Åse 50 øre dagen og så jobber Åse for Helene. Åse har akkurat blitt ferdig med å rydde rommet til Helene og kom nettopp ned for å finne en feiekost. Så pilte hun opp igjen for å komme i gang med å feie det samme rommet.

Min eldste datter er en senkapitalistisk utbytter!

Noe å jobbe med

Jeg bringer i dag to bilder fra i sommer som jeg har stjålet fra Dag Oliver (Oslo triathlon-generalen), men jeg satser på tilgivelse. Det første bildet viser at jeg har to ting å jobbe med i år bortsett fra det rent treningsfaglige.

Jeg kan nok fortsatt med fordel få vekk litt mer av fettreservene. Tre-fire kg mindre enn i fjor ville ikke gjort noe. Og med tanke på den lyse og en smule gjennomsiktige triatlondrakta, så kunne jeg nok gått ut i sola en gang blant. Uten sykkeltrøye, våtdrakt eller løpetrøye.

Det andre bildet viser målgang fra Oslo Triathlon. Det var en perfekt dag og her kan jeg ikke se at jeg kan forbedre noe. Jeg knuste Line den dagen og jeg klarer absolutt ikke å gape høyere.

Stor i kjeften er jeg. Det skal jeg ha. Der er det ikke mange som knuser meg og jeg trenger ikke å strekke meg no særlig. Veldig godt å noen ting på stell.

Er det de fire eller er det de 17?

Jeg er sliten i dag. Rett og slett møkkasliten. Stiv og guffen i låra og jeg puster tyngre og hvilepulsen dunker for hardt og for fort. Jeg sitter litt apatisk og får ikke gjort noe særlig.

Det ble den fjerde løpedagen på rad. Jeg skulle egentlig løpe terskelintervall, men det ble droppet. I stedet løp jeg rolig 30 min oppover elven. Snudde. Fikk vinden i ryggen og løp noen smådrag tilbake slik at det ikke bare skulle bli subbing.

Tenkte tidligere i dag at såre bein var et resultat av ”De fire”. Jeg kan nemmelig ikke har restitusjonsløpeturer. Mulig andre kan det. Jeg kan ikke. Så tok jeg en titt på treningsdagboka for de siste ukene og kom på at blykroppen kan være resultat av 17 treningsdager uten pause. Det kan selvsagt det.

De få treningsfrie dagene er litt av utfordringen nå. Nå som jeg ikke får syklet langt ute og stort sett alle treninger er mellom 50 min og to timer. Hadde jeg fått trent noen lange dager så ville det gitt en hviledag . I stedet blir det trening hver dag og det blir mange dager med to økter.

Klager jeg? Neida, for det er så deilig så! Neida, for jeg vet at når jeg får satt meg på rulla litt i morgen og kjørt enbent tråkk og litt høyfrekvens i en time så er beina ganske fine igjen. Neida, for holder dette så er jeg plutselig fantastisk godt i rute til Fredrikstadløpet. Neida, for jeg har kjent våren her i Göteborg og snart slenger den over grensen også, triatlon-Norge våkner til liv og snart er det Kalmar igjen. Uten Einar denne gangen, men med en kjempegjeng fra Oslofjord triatlon (Norges Største og Beste Triatlonklubb).

Så nå legger jeg meg i senga og kjenner leggene banker. Sov godt Göteborg og alle venner.

Blod – jeg lever!

Det finnes vanskelige oppgaver og og det finnes lette. Det finnes ting som går av seg selv og det finnes ting som krever omtanke og kløkt.

Å bruke ostehøvel er en slik enkel oppgave. Det er nesten på linje med å gå eller løpe og vesentlig lettere enn å svømme. Det er noe jeg, som relativt god nordmann, har gjort tusenvis av ganger. Det krever ikke tankekraft og det krever ikke konsentrasjon. Fint for en nordmann. Det har i hvert fall ikke gjort det opp til nå.

Her i Göteborg er jeg satt opp med en slik ostehøvel som i tillegg til den vanlige ostehøvelinnretningen har en halvskarp og riflet venstrekant. Slik at da jeg i nyvåknet tilstand holdt osten med den ene hånden og ostehøvlet osten med den andre - så kjente jeg plutselig at jeg levde og kunne se piplende røde bevis på at det renner blod i mine årer også.

Blod – jeg lever!

Diettråd

Jeg er tre dager ut i denne vårens siste Göteborgopphold. Og jeg er tre løpedager ut i denne treningsuke nummer 2 i Base 1-perioden og sitter nå på mitt studentkammer og hører første sang på Mutter. Sangen heter ”Mein Herz Brent” og gruppen heter Rammstein.

Rammstein er selvsagt grenseløst populære og skulle du virkelig ønske å gå over grenser så er det ingen grunn til å lete videre, for dette er omtalt som "musikk som er perfekt å invadere Polen til". En annen skrev at musikken vil kunne resultere i at bøndene ville rømme innendørs og bolte dørene.

Til tross for at Poleninvasjon og bondeskremming har stor underholdningsverdi, så er det jo slett ikke alltid man er i form eller har lyst. Men dette er flerbruksmusikk. På slike relativt tiltaksløse dager er dette svært velegnet å løpe 4x4-intervall til. Det gjorde jeg i går. 10 minutter oppvarming. 4 minutter hardt. 3 minutter jogg. 4 minutter hardt. 3 minutter jogg. 4 mi….. ja du skjønner drillen.

Med tunge bein løp jeg en mellomlangtur i dag. Jeg var veldig stiv i beina. Spenst var fraværende og jeg var uten Rammstein og det gikk trått til tross for at vårsolen traff Nya Varvet. En annen ting som traff meg var matlysten. Også i dag traff den meg og her kommer dagens diettråd: ikke spis for mye og ikke stapp i deg for mye søtt!

For de som trenger eksempler for å skjønne hva som er for mye, så kan dette i løpet av en dag være et godt eksempel:

Frokost: 3 skiver brød.
Klokken 10: Rundstykke med ost
Sen lunch: Stekt makrell med spinat og to kokte poteter.
Løp klokken 1700-1820
Middag klokken 1910: En micromat fra Findus.
Kveldsmat: 6 kokosboller og en ”damsugare” fra Delicato.
Drikke i løpet av dagen: vann og to glass cola.

”Du bist, was du isst” synger de på Mein Teil. Og jeg, jeg er litt kvalm nå kjenner jeg.

Det kan du også bli helt uten seks kokosboller. Det blir du hvis du sjekker opp hva de søte små teutonere synger om på den sangen. Mitt råd er å la det ligge og leve lykkelig i troen på at de hadde tatt sommerjobb som Tysklands syngende svar på Ingrid Espelid Hovig. Lurer på hva persilledusk er på tysk?

Hva morgendagen bringer? Registerbasert epidemiologi er 100% sikkert. Av trening får det bli …. løping igjen. Egentlig har jeg tenkt å løpe terskelintervall. Men hvis beina er som i dag hjelper det ikke en gang å manne meg opp på ”Links 2 3 4” og Snickers.

Da får jeg invadere Polen i stedet. På tom mage.

Base 1 uke 1

Da var uke 1 i Base 1 over. Denne uka som av mange i Norge mest av alt er kjent som uke 9. Dette var en uke som forløp, forsvømte og forspant seg slik.

Mandag: Spinning på Friskis og Svettis, 1t05min. Sone 2. Alt for mye stående tråkk.
Tirsdag: Svømming, 50 min
Onsdag: Løping til og fra jobben 53 min, 9 km
Torsdag: Løping til og fra jobben 47 min, 8 km. Hardt og raskt fra jobben.
Fredag: Løping 1 time, 9 km. Rolig.
Lørdag: Spinning med Gale-Tim, 2t08min. Sone 1 og Sone 2.
Søndag: Svømming 1t05 min
Sykle rulle, 1t01min, 3 ganger 40 sek, 3 ganger 30 sek og 3 ganger 20 sek hvert 5. minutt.

Jeg har vært innom temaet noen ganger tidligere og jeg skal spare fullversjonen av utblåsningen til en annen gang, men hva er det spinninginstruktører driver med? Hva er det med disse ulike posisjonene på spinningsykkelen når vi står? Posisjon 1, 2 og 3? Høres nesten ut som om det er hentet fra en litt ”shady” instruksjonsbok fra 70-tallet om noe heeeelt annet. En slik en med tegninger. Der mennene stort sett har skjegg. Og lite annet. Men altså. Jeg retter meg jo ikke akkurat etter slikt tøys. Jeg gjør som jeg selv vil, men uten å provosere. Tror jeg.

Apropos provosere. Jeg så Northug på TV akkurat nå. Sett litt på skrå på en flat skjerm så han ut som Mysil Bergsprekken. En Mysil som nok trener litt mer enn 8 timer i uka.

Det var en gang jeg trodde jeg ikke hadde tid til å trene mer enn 3-4 timer i uka. Uke 1 i base 1 klarte jeg nesten 9 timer selv om det var en mer enn vanlig hektisk uke. En uke spekket med foredrag i direktorat, årsmøtet i Oslofjord triatlon (Norges største og beste triatlonklubb) og reise til Göteborg for ny runde med registerbasert epidemiologi. Slike uker blir treningsuker som absolutt ikke er hentet fra treningsprogram, bok eller bibel.

Men jeg sneiet innom det jeg bør drive med nå, jeg havnet på 91 kg igjen. Og ikke minst ble gjenvalgt som leder for Oslofjord triatlon.

Så jeg dømmer den første uka som skivetreff om ikke helt og fullstendig innertier.

Småironisk, på en litt barbarisk måte

Den israelske statsviteren og forfatteren Manfred Gerstenfeld, som gjennom sine artikler og bøker går til motangrep mot jødehat, mener nordmenn er et barbarisk og uintelligent folkeferd.

Det kan godt hende at Manfred G har rett, vi er kanskje ikke så velpolerte og jevnt over er vi muligens litt treigere enn lynene fra Midtøsten. Jeg vet ikke jeg. Men det jeg vet, er at jeg tviler på om Manfred G har utviklet egenskaper som ironi og selvironi.

Jeg prøver igjen. En israelsk statsviter som går til motangrep mot jødehat og sikkert rasefordommer og annet grums, gjør det ved å kategorisere et annet "folkeferd" som barbarisk og uintelligent?

I min blog er det litt ironisk, men for Manfred G er det nok i så fall en litt barbarisk og uintelligent ironi. Litt som om jeg skulle snublet i klubba mi og detti ned i min egen dyregrav mens jeg bæljer enstavelsesord.

Han om det. Vi kan ikke alle være representanter for en av denne verdens mange Guds utvalgte folk. Nesten alle kan det, men ikke vi. Og antageligvis ikke belgierne heller.