Er det de fire eller er det de 17?

Jeg er sliten i dag. Rett og slett møkkasliten. Stiv og guffen i låra og jeg puster tyngre og hvilepulsen dunker for hardt og for fort. Jeg sitter litt apatisk og får ikke gjort noe særlig.

Det ble den fjerde løpedagen på rad. Jeg skulle egentlig løpe terskelintervall, men det ble droppet. I stedet løp jeg rolig 30 min oppover elven. Snudde. Fikk vinden i ryggen og løp noen smådrag tilbake slik at det ikke bare skulle bli subbing.

Tenkte tidligere i dag at såre bein var et resultat av ”De fire”. Jeg kan nemmelig ikke har restitusjonsløpeturer. Mulig andre kan det. Jeg kan ikke. Så tok jeg en titt på treningsdagboka for de siste ukene og kom på at blykroppen kan være resultat av 17 treningsdager uten pause. Det kan selvsagt det.

De få treningsfrie dagene er litt av utfordringen nå. Nå som jeg ikke får syklet langt ute og stort sett alle treninger er mellom 50 min og to timer. Hadde jeg fått trent noen lange dager så ville det gitt en hviledag . I stedet blir det trening hver dag og det blir mange dager med to økter.

Klager jeg? Neida, for det er så deilig så! Neida, for jeg vet at når jeg får satt meg på rulla litt i morgen og kjørt enbent tråkk og litt høyfrekvens i en time så er beina ganske fine igjen. Neida, for holder dette så er jeg plutselig fantastisk godt i rute til Fredrikstadløpet. Neida, for jeg har kjent våren her i Göteborg og snart slenger den over grensen også, triatlon-Norge våkner til liv og snart er det Kalmar igjen. Uten Einar denne gangen, men med en kjempegjeng fra Oslofjord triatlon (Norges Største og Beste Triatlonklubb).

Så nå legger jeg meg i senga og kjenner leggene banker. Sov godt Göteborg og alle venner.