iPad og Spotify - inn i 2013

Jeg er fortsatt han som holder CD-produsentene med salt i maten. Jeg liker det fysiske mediet. Jeg liker å ha. Men med en splitter ny iPad og prøveabo på Spotify Premium, så ser jeg fordelene. Lyden er nesten like bra som cd og jeg finner fram til musikk som jeg tidligere ikke har prøvd.

En ny favoritt er Entombed. Et band jeg ikke tidligere har fått med meg, men som jeg nå spiller fordi det er uforpliktende å prøve. Så får vi se om det resulterer i en ny CD eller noen nedlastede spor.

Men jeg lurer veldig på hva som blir igjen til artistene.

Leke i mørket?

Jeg lekte meg litt i mørket i dag. Som vanlig ble det ikke stor fotokunst av det, men det er moro å se hva kameraet kan prestere. I gamle dager var det helt håpløst å fotografere med høye ISO-verdier, men med digitalt kamera blir det mange nye muligheter.

Dette bildet er tatt med 3200 ISO og håndholdt kamera. Funker det så jeg må nok leke meg mer i mørket.

Fredrikstad turns juleshow

Så er det den tiden igjen. Min turndatter Åse trener hver ettermiddag på juleshowet til Fredrikstad turn.

På søndag er den store dagen og jeg gleder meg til å se de fantastiske turnerne/akrobatene. Jeg gleder meg til både det sjarmerende, det rørende og de utrolige prestasjonene. 

NM på Guttormsvauven

En gang skal jeg prøve å se hvor lenge jeg klarer å sitte og se på havet. Hvis det finnes et NM i havtitting så melder jeg meg på med stort håp om å vinne. Guttormsvauven på Vesterøy (Hvaler) bør være en god arena for å sette rekord.

Tåkehøsten

Det var tåke i høst. Både i Drammen, Fredrikstad og innimellom i hue mitt. Nå har det blitt kaldt og klart. I hvert fall i Fredrikstad og Drammen.

Svane/flukt

For noen uker siden tok jeg et svanebilde i Drammenselva. Det var en veldig tåkete dag. Det så lenge ut som om sola skulle komme frem og lage litt spennende lys. I stedet ble det bare tettere. 

Det er mange svaner i Drammenselva. De er kanskje ikke verdens mest spennende fotomotiv, men på en av stokkene ute i elva satt det en skarv. Jeg håpet at med litt flaks ville den lette og skape litt bevegelse og motvekt til svanen. Det gjorde den og jeg synes det fungerer ganske bra som bilde. Jeg synes det er noe truende/urolig ved den ubestemmelige fuglen som letter.

Bildet hadde et kraftig blåstikk, men Photoshop Elements er en god venn

Dagene bare går, uten trening

Jeg er jo ikke deprimert, så jeg har ingen høstdepresjon. Det jeg har er en fraværavtreningsdepresjon som er selvforsterkende.

Trening er dopen min og for tiden går jeg på doser som er små og langt fra hverandre.  Jeg trente fem ganger i forrige uke. Fem timer. Ikke så ille egentlig.

Og så trente jeg igjen på mandag. Det var flink gutt. Førti minutter løping og tjue minutter svømming. Men så går dagene og i dag er det fredag. Både Skavland og treningsfravær. En ny dag helt uten mening.

Lørdag er en fin treningsdag. Jeg satser på den.

Og så får jeg sparke meg sjøl i ræva på mer regelmessig basis fra nå av. Den er så stor nå at jeg skulle ha små problemer med å treffe.

Gamlesykkelen på rulla.

Nå settes Gamlesykkelen på rulla og den blir ikke tatt av den før den er syklet i filler!

Endomondo-venner?

Jeg lastet ned Endomondo til mobilen for å se om det kunne være et alternativ til Garmin-klokka. Vel, det var det ikke. Jeg synes foreløpig (før jeg skaffer meg en dings til å bære mobilen i) at det var veldig uhensiktsmessig å ha med mobilen på trening og det virket som om gps-en i Garmin er noe mer stabil enn den i Samsung G II.

Og så har jeg fått forespørsler og folk som vil "være venner på Endomondo"? Hva er det a? En ny plattform for utveksling av gjennomsnittsfart og max-puls? Sånn i tillegg til Facebook og blogg og twitter og...

Veit ikke hvor mange steder til jeg kan skryte av den treninga jeg ikke gjør jeg!

Zoot ultra kane 2.0

Kjøpte meg denne uka et par Zoot sko. Tidligere erfaring med Zoot kan best beskrives med ordet gnagsår. Disse derimot virker lovende. Kun prøvd på en liten tur, men de kjentes riktige for meg.
Dvs for en tung, eldre herre som pronerer.

Skynde meg sakte

Kjenner at jeg er utålmodig. Jeg vil at kroppen skal være "på" slik den var den gang alt gikk på skinner og jeg trente det jeg ville.

Men jeg vet at det er feil. Det riktige nå er ikke å gå fra nesten null til ti timer i uka. Det riktige er ikke å løpe to timer eller sykle knallharde intervaller.

Det kjedelige er det riktige. Legge byggestein på byggestein. Bygge sakte opp. Tre svømmetimer og tre padletimer i forrige uke for å lege ryggen. Løpe 40 minutter rolig i går for å venne kroppen til trening igjen.

Åhh så riktig. Åhhh så kjedelig.

Åhhh så fin navel!

Fjord vs skjærgård

Jeg har i noen dager oppholdt meg i en norsk fjord med triatlontilknytning. Og selv om jeg stortrives med å være med å arrangere denne konkurransen og selv om folkene der er helt utrolig flotte folk så blir jeg svakt deprimert. Av utsikten. Eller rettere sagt, av mangelen på utsikt!

Ja da, det er i og for seg vakkert med norske fjorder. Dramatisk. Storslagent i de store trekkene. Men det er så stygt i detaljene. Steinsprang, fjellvegger og ur. Og en himmel som kun kan sees høyt der oppe hvis du brekker nakken bakover så langt tilbake, at behandlingskåte kiropraktorer med usikker dokumentasjon, jubler hele veien til banken.

Det hjelper selvsag heller ikke at norske fjorder 40 % av tiden er skjemmet med gigantiske cruiseskip som slynger ut sine beskjeder på tysk!

Achtung!

Nei, trange norske fjorder er ikke mitt naturlige habitat, gi meg den norske og ikke minst den svenske skjærgården 10 av 10 ganger.

Det er lenge siden jeg hadde lyst til å synge Ulf Lundell: Jag vill bu i öpna landskap. Det vil si, det har jeg vel aldri hatt særlig lyst til, men det fikk jeg nå.

Så da gjør jeg vel det. Og padler mot Koster på fredag.

Trene for første gang på lenge!

I dag skal jeg trene for første gang på over to uker. Riktignok har jeg vært på kajakkferie i to uker, men det er liksom ikke helt trening.

Veldig spent på hvordan dagens økt med løping og core kommer til å utvikle seg!

Med en slik teltplass er alt ok

Fra og med mandag er en av dagens viktigste oppgaver å finne teltplasser som dette! Og med Grebbestad som startpunkt for årets to-ukers padletur skulle ikke det være helt umulig.

Jeg mangler helt evnen til overtro, men den svenske skjærgården er en av de få tingene som kunne overbevist meg om at det finnes en gud. Og været til nå i sommerferien bringer i så fall tankene i retning av en ond kompis av denne fiktive gode guden.

Jeg lar vær være vær, det viktigste for en god padleferie er gode utsiktsteltplasser! Om det er solstråler eller regndråper som kommer ned fra himmelen får være av underordnet betydning.

Veien til formen del I

Jeg løp 10 km i går. Det gikk noe bedre, men musklene mine er ikke vant til å løpe så ofte. Men det får de finne seg i eller melde overgang til en annen kropp, for veien tilbake til triatlonformen kommer til å bestå av mange løpeturer. Korte og lange. Mange rolige løpeturer og noen raske.

Sykling kommer dette halvåret til å bli nedprioritert. Sykler jeg kommer det til å bli koseturer ute for fysisk og mental restitusjon eller korte, harde økter på rulle. De harde øktene er enten styrketråkk eller terskeløkter.

Svømming blir prioritet to til høsten. Jeg skal minst to ganger i bassenget i uka. Disiplinerer jeg meg selv så går det, jeg må bare ta morgenen til hjelp igjen. I høst kommer jeg ikke til å svømme lange og harde serier, dette gjør jeg for å vedlikeholde vannfølelsen og svømmemusklene.

De manglende svømmemusklene: Rulleskia skal fram igjen. En time staking hjelper på slappe muskler og jeg har brukt skia tidligere med hell.

Og målet er ikke konkurransene til neste år. Målet er å bygge opp triatlonkroppen og bygge ned sofakroppen. Målet er langsiktig og målet er blandt annet er å være i kjempeform i klasse 50-59 i NM triatlon i 2015!

Ute av synk med verden

2010 og 2011 var ikke gode treningsår. De to årene ble rotet til av diverse relativt langvarig sjukdom, men jeg hadde såpass mye trening i "banken" at jeg fikk med meg Norseman i 2010 og både Oslo Triathlon og Kongsberg Triathlon i 2011. I 2011 satt jeg til og med PB på OL-distansen. Jeg følte det som jeg var en slags triatlet til tross for manglende trening.

2012 derimot har blitt året da kroppen har rotet til alle muligheter for trening og konkurranse. De strengt tatt langt mer alvorlige helseproblemene fra 2010 og 2011 er borte og det som plager meg nå er ikke alvorlig. Så dette er bare sutring over småtteri i forhold til all verdens lidelse, sjukdom og plager. La det være sagt! Jeg klarer å se perspektivet jeg også, men ofte er man seg selv nærmest.

Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det er litt lite. Med så lite overskudd må kapasiteten brukes fornuftig. Jeg må ha overskudd til de viktigste tingene og da når ikke triatlontrening opp på prioriteringslista. Det vil si, jeg hadde ikke hatt overskudd til triatlon uansett om jeg hadde skjøvet alt annet unna. 

I går var det IM 70.3 i Haugesund og det var en fantastisk dag for norsk triatlon. Tidligere i år har både Hove triathlon og Østfold triathlon vist at triatlonsporten er i sterk vekst. Norseman har 10-årsjubileum med to konkurranser og Oslo Triathlon kommer til å bli kjempesvært. Alle og bestemora hennes er med på triatlon i 2012.

Men ikke jeg.

Jeg kunne vært med på Oslo triathlon, men det er ikke noe vits. I går løp jeg en liten tur. 8 km/50minutter. Og jeg ble helt utslitt!

Jeg er så nære bunn at jeg rett og slett må starte å bygge meg opp. Bit for bit må jeg bygge opp basisformen igjen.

Det kommer til å ta tid, men jeg har startet. Siste halvdel av 2012 skal jeg bygge grunnmur og jeg skal bygge den bedre enn noen gang.

I'll be back!

Ny mobil-nytt program

Det er alltid gøy med ny teknologi for gamle gubber. I dette tilfellet Samsung II og pixlr o matic.

De første grunnleggende tanker om 50-årsplanen

Grunnleggende tanke (GT): Det er konkurransene det året jeg blir 50 år som teller, alle konkurranser på veien er en del av treningen og er egentlig bare tester på form og fremgang.

Det vil si. Det kan godt hende at alderen innhenter meg og at jeg ikke får fremgang, men bare stagger tilbakegang. Men jeg tror egentlig ikke det, for til tross for at jeg som alle andre blir et år eldre hvert år og at jeg nærmer meg femti, så tror jeg at jeg fortsatt har mulighet til å gjøre mine beste konkurranser noensinne! Og det er jo et privilegium!

Grunnleggende prinsipp 1 (GP1): Jeg må bygge på det jeg liker best ved triatlontrening
Grunnleggende prinsipp 2 (GP2) (som kan komme i konflikt med GP1): jeg må være dønn ærlig mot meg sjøl og bli vesentlig bedre på det som er mine svake sider.

GP 2 kommer selvsagt i konflikt med GP 1 fordi jeg dårlig på ting som jeg ikke liker å drive med.

Men nå er det nok GPP!

Grunnleggende spørsmål (GS) til meg selv: klarer jeg virkelig å holde fokus i to og et halv år? Klarer jeg å holde fast ved GT, eller kommer jeg til å skrive en ny bloggsak om fire måneder der jeg sier at jeg skal gjøre noe helt annet?

Se det. Det var et Sentralt Spørsmål (SS).

50-årsplan for triatlon?

Neida, jeg har ikke blitt ekstremt gal og startet planlegging av trening frem mot mitt nittisyvende år. Litt mindre gjør det, selv for meg.

Jeg vil bli den beste femtiåringen jeg kan være, jeg skal legge en langsiktig treningsplan frem mot mitt femtiende år. Det er to og et halvt år til.

Bakgrunnen for dette er at jeg til slutt måtte bite i grasset og si i fra meg plassen på Norseman Xtreme Triathlon. Det var bittert, men når helsa ikke holder så er det bare en ting å gjøre. Bruke hue!

Noen vil sikkert si jeg er pinglete og feig, men jeg mener at du ikke stiller til start på en slik konkurranse hvis du ikke er fysisk klar for det. Og så er det individuelt hva man mener med "klar for det", men du stiller ikke til start hvis helsetilstanden din kan være en fare for deg selv eller andre. Og jeg tar ikke sjansen på å trene den mengden som må til, hvis kroppen ikke klarer å hente seg inn igjen.

Og det gjør den ikke. For jeg sover ikke. Det er problemet. Jeg sover bare 2-4 timer hver natt og det har jeg gjort en stund. Og da får jeg ikke restituert meg etter trening. Ikke på lang nær.

Og her kommer femtiårsplanen inn i bildet. Jeg skal i et par-tre år gå bort fra målet om en lang triatlon hvert år. Men jeg skal sakte, men målrettet og sikkert gjøre meg klar til å bli den beste femtiåringen jeg kan være.

Hvis kroppen vil.

Jeg tror det er en mer helsefremmende tilnærming til triatlonkonkurranse for meg nå, enn ettårsrytmen. Jeg har noen tanker om hvordan det skal foregå, men det kommer jeg tilbake til.

Har du tips om hvordan og hva jeg bør trene for å trene langsiktig, så spytt det ut.

Spyttebakken er her! :-)

Triatlon - uten h

Av en eller annen grunn sliter norske klubbstiftere med å akseptere det norske språket.

Kort versjon av hendelsesforløp: I en eller annen fjord eller dal skal det stiftes klubb. Siden vi er så veldig internasjonale gir vi den nye klubben navnet Grytlisprekken Triathlon Club, i stedet for Grytlisprekken triatlonklubb.

Det danske triatlonforbund har nå gått vekk fra denne skjønnhetsplett på forbundsnavnet og det er sgu stærkt fra et folk som putter flere engelske ord inn i språket sitt enn amerikanere!

Så neste gang noen skal stifte klubb, se til Danmark! Eller de gode, nasjonalt sinnede norske klubber.

Jeg regner med at jeg har en skrivefeil eller to her. Og jeg regner med at noen kommer til å påpeke det. Det ligger i sakens natur.

Gamlebyen rundt

Skal det bli tid nok til å trene må tiden utnyttes godt. Jentungen svømmer med Kongstensvømmerne fire kvelder i uka og de dagene jeg kjører bør ventetiden være treningstid. Tiden må ikke kastes bort på sløving, soving eller på å sitte på ræva og drikke Pepsi Light.

De siste ukene har jeg lagt løpeturen til vollene rundt Gamlebyen.

Det er en løpetur som gir meg et smil plantet midt i fjeset. Gamlebyen er nesten det eneste som er pent i Fredrikstad by, men det er da også et utrolig flott sted.

Så jeg løper Gamlebyen rundt og rundt og rundt og tenker at noen få ganger kan krig og ufred føre til mosjonistlykke. Jeg tviler på om en afghaner eller iraker om 100 år kommer til å løpe smilende rundt på en militærkonstruksjon fra vår tid.

Norseman nærmer seg

I det øyeblikket jeg skriver "Norseman nærmer seg", kjenner jeg en litt klam klo som legger seg rundt ryggraden min. Den klemmer og presser på noen nerver som kun eksisterer for å sende konkurranserelaterte panikkmeldinger til hjernebarken.

Følgende melding er oversendt fra konkurransepanikksenteret til venstre for nyrene: Det er to og en halv måned til Norseman Xtreme Triathlon, av noen omtalt som verdens hardeste triatlon. Og du din tulling veier fortsatt alt for mye og du trener alt for lite !!!

Melding tilbake til konkurransepanikksenteret til venstre for nyrene: Jadda, jeg vet alt det der og mer til som jeg ikke gidder å fortelle deg, men jeg gleder meg fortsatt veldig!

Jeg gidder ikke telle lenger

Treningsdagbok er noe alle seriøse triatlonmosjonister har. I den skrives ned hvert eneste tråkk, svømmetak og løpesteg. Jeg har hatt det i mange år jeg også.

Tanken har vært å ha det som et hjelpemiddel til å strukturere treningen og vurdere den i etterkant.

Jeg gidder ikke lenger. Ikke nå i hvert fall.

Og grunnen til det er at jeg blir forstyrret av "manglende måloppnåelse i minutter", mens det jeg burde være opptatt av er "manglende måloppnåelse i kvalitet".

Og så teller jo Garmin-klokka for meg. Skulle jeg ombestemme meg , så er ikke alle bruer brent for Bent.

Monopolmedaljer

Jeg har vært på triatlontinget og hørt om hvordan vintertriatlon for noen er flaggskipet i Norsk triatlon. Jeg har hørt om hvordan det er vintertriatlene som henter hjem tusener på tusener av medaljer.

Jeg ble minnet på hvor søtt det er når små barn skryter av hvor rike de er og viser fram en bunke monopolpenger. Men det gjelder barn, voks opp!

Det er fullt mulig at vintertriatletene er kjempemessige sportsmenn og -kvinner, men grunnen til at de er nedlesset med medaljer er at ingen andre bryr seg om denne sporten.

Sånn er det bare med den saken.

Uke 13 - jeg starter igjen og blir sjuk igjen

Mandag morgen: 46 min sykkel cyclocross på vei, 18 km, 121 bpm
Mandag ettermiddag: 47 min sykkel cyclocross på vei, 18 km, 122 bpm
overgang til 15 min løp, 2.5km, 136 bpm
Tirsdag: 1 time løp, 9 km
Onsdag morgen: 40 min løp, 6 km
Onsdag kveld: 40 min sykkel på rulle
Onsdag kveld: 10 min core
Tor-fre: sjuk
Lørdag morgen: 50 min rolig sykling på rulle for å teste sjukdommen
Lørdag kveld: 43 min løp, 7 km
Lørdag kveld: 15 min core
Søndag: 52 min løp, 8 km

Totalt: 6 t 14 minutter

Hadde jeg ikke blitt sjuk hadde dette blitt en fin treningsuke.

Nå gir jeg beng

I går fikk jeg vondt i halsen. Igjen. På morran i dag var det værre. Forrige gang jeg ble sjuk (uten feber), tok jeg det med ro og lot være å trene for å bli fortere frisk. Det er to uker siden.

Denne gangen trener jeg selv om jeg er sjuk, så lenge jeg ikke har feber.

Jeg kan ikke kaste bort treningsuke etter treningsuke på manneinfluensa.

Ingen feber = ok å trene

Dr. Olsen har talt!

Elsker "treningsvondt"

Jeg har trent en del dager på rad etter en ukes treningspause på grunn av "manneinfluensa". Jeg syklet langt på lørdag, jeg løp på søndag, jeg syklet to ganger 45 minutter på mandag og den siste sykkelturen fikk følge av 15 min rask løping. I går kveld løp jeg en time og i dag før frokost og jobb løp jeg førti minutter.

Og nå sitter jeg med den deilige, milde sårheten i lårmuskulaturen. Den som forteller meg at jeg er i gang med noe mer. Den som forteller meg at motivasjonen er på vei tilbake.

Jeg må bekjenne det: Jeg elsker treningsvondt. Det å være øm i muskulaturen trigger lysten min på en treningstur til. Hvile gjør meg slapp, trening gjør meg fokusert.

Sånn. Det var godt å få sagt det.

På vei til å bli gammel?

Jeg 47 år i år og jeg kjenner at jeg ikke blir like raskt i form som tidligere år. Har jeg blitt eldre? Ja, selvsagt har jeg det, men har jeg blitt så mye eldre at jeg har blitt tungtrent i tilleg til tungpustet og tung?

Fra 1999 og til 2009 trente jeg mer og mer. Jeg startet på veldig lite, men i 2007 til 2009 trente jeg ca 400-450 timer i året. Noe som for meg var mye. Og jeg ble i bedre form og jeg følte meg som en triatlet av mosjonisttypen.

Kroppen min tuklet det til i 2010 og i 2011. To forskjellige sjukdommer krevde behandling og reduserte både treningsmengde og mulighet til å planlegge trening på samme måte som tidligere. Det å legge planer for trening var bare tull, men jeg gjorde det og det skapte panikk i en lettere tvangspreget hjerne.

Til tross for det klarte jeg både Norseman i 2010 og hadde ny bestetid på Oslo triathlon og en glimrende dag på Kongsberg triathlon i 2011. Grunn: Jeg kom i form med mindre og hardere trening.

Men nå er det anderledes. Jeg finner ikke den formen som skal til for å gi gass og øke i mengde og intensitet. Tvert i mot. Jeg løper så sakte som jeg aldri har gjort før og jeg har lite overskudd.

Det er vel to muligheter?

1. Jeg har faktisk kommet til en alder der form ikke kommer like lett.

2. I 2010 og 2011 fløyt jeg til en viss grad på formen som jeg bygde opp fra 1999. Jeg putta trening i banken. Jeg brukte. Nå er banken tom.

Og så kan det selvsagt være en kombinasjon av 1. og 2.

Oslofjording igjen!

I går gjorde jeg det. Jeg betalte medlemskapet i gamleklubben. Oslofjord triatlon.

Det føles igjen riktig å være medlem i den klubben jeg var med på å starte. Det var riktig å være borte et par år, slik at de nye kreftene kunne drive i fred, uten en provoserende gamling som hang i hornet på veggen og visste alt best.

Men nå tror jeg klubben kan tåle meg og jeg kan tåle at ting gjøres anderledes.

Ser dere på slagmarken, venner!

Uke 6-10: Nå ligger jeg etter nå

Jeg trente ikke så aller værst i uke 6-9. Jeg lover på tro og ære og alt som er meg kjært, men i uke 9 gikk Garmin-klokka mi i stykker og alle lagrede økter er tapt for ettertiden. I disse ukene svømte jeg stort sett to ganger i uka, syklet en del på rulle, jeg fikk min første sykkeltur ute og jeg løp som vanlig alt for lite.

I uke 10 skulle jeg skru opp treningsmengden og jeg startet fint på mandag og tirsdag, men så var det slutt. Onsdag kjente jeg det i ledd og muskler og jeg ble sår i halsen. For en gangs skyld brukte jeg hue og lot være å trene. Og det var sikkert klokt, for på torsdagen våknet jeg opp til det som ble en langvarig manneinfluensa.

I følge treningsplanen jeg har i hodet og som jeg beskytter som en skatt, så ligger jeg langt etter. 3-4 uker etter. Det er mye, men ikke kritisk og jeg skal komme tilbake. Jeg skal stige fra asken og brukte engangsservietter som en snørrete og noe sårneset Fugl Fønix!

I'll be back!

Uke 5: På det jevne

Mandag: En dag uten trening
Tirsdag: Svømming, en time. En time mellomhardt med manetforsering og korte intervaller.
Onsdag: Sykkel på rulle. En time. 117 bpm snitt/ 135 bpm max. Tunge tråkk.
Torsdag: Sykkel på rulle. En time og fem minutter. 123 bpm snitt/150 max. Tunge tråkk og korte intervaller.
Fredag: Sykkel på rulle. En time. 111 bpm snitt/129 max. Lett og raskt.
Lørdag: Svømming, en time. 25 min oppvarming og teknikk. 35 minutter med supersprint og 75metere (lett-hardt-lett).
Søndag. Første økt: Løp en time langs Drammensælva. Glatt og klumpete snøføre. 9 km. 126 bpm snitt
Andre økt: 40 minutter sykkel på rulle. 115 bpm snitt/128 max. Tunge tråkk.

Totalt: 6t45min

Kulda tvang meg inn da jeg egentlig skulle løpt en kvalitetsøkt. Vekta under 94 kg hele uka.

Treningstimer i januar - litt lite, fett nok!

Har bedrevet avansert matte og kommet frem til at jeg har trent 23 timer og 23 minutter i januar. Og så har jeg hatt en padletur.

Det var ikke veldig mye, jeg burde ligget nærmere 30 timer, men utgangspunktet mitt var ikke så godt. Derfor satser jeg på å bygge meg opp litt etter litt og heller komme sterkere tilbake i månedene som kommer.

Og så har jeg gått fra 95.5 kg til 93.5 kg. Det er fett!!!

Forbanna maneter!

Team Gretne Gamle Gubber var på tur til Kongstenhallen på tirsdag. På programmet sto svømming fra 1800-1900. Program? Det som passet inn med svømmehallpopulasjonen ellers.

Vanligvis pleier hurtigbanen å være befolket av 3-4 menn som svømmer passe raskt bryst, men siden vi tar hensyn til hverandre så går det alltid bra. Nesten alltid.

Innimellom er det noen som, til tross for at de svømmer veldig sakte med bena nesten subbende langs bånn, finner ut at de skal trene i hurtigbanen. Den ene. En av seks baner er satt av til ”hurtigsvømming”. Derfor er det naturlig at de skal henlegge flytingen sin til den ene banen.

Disse manetene er et problem. I tillegg til at det går udregelig sakte, så ligger de der uten å gi plass og uten å slippe forbi. Ligger der fulle av gift og sperrer for alt og alle.

Jeg vet hvordan disse mennene kjører bil. Jeg vet hvilken fil jeg finner dem i på motorveien. De ligger i venstre fil. Litt under fartsgrensen og eier veien.

For på veien og og i bassenget er de alltid menn.

Trodde jeg. Til tirsdag.

På tirsdag var det litt flere folk i bassenget og det var litt flere som hadde seget over i hurtigbanen. Også fire kvinner og derav to høygravide.

Med lang hals, tørt hår, sminke, store mager og svake finnebevegelser sperret sperreballongene for all hurtisvømming. Før jeg kom.

Medlemmer av Team Gretne Gamle Gubber ser utfordringer og muligheter der andre ser begrensninger og problemer. Vi spiser sperreballonger til frokost. Eller noe slikt.

Jeg fant meg en grei plassering i stimen på ca ti ”svømmere” og startet med jevn crawl. Kanskje med noe mer fokus på solide beinspark enn jeg vanligvis har. Jeg tenker at i triatlon må vi mestre alle forhold, både maneter, rundingsbøyer og mennesker som skal forseres og mine medmennesker i hurtigbanen ble tildelt disse rollene. Jeg svømte forbi og jeg svømte rundt og jeg prøvde å ikke svømme over. Etter fem minutter fikk jeg følge av to andre som la seg på føttene mine og vi ble et lite felt. Mot dette feltet ga til og med de gravide opp.

De stoppet opp. Side ved side. Og startet å snakke sammen.

Når de om noen uker er ferdig med å kalve og skal ut og rulle barnevogn sammen så har jeg en anelse om hvordan det blir. Side ved side på fortauet i sakte tempo og uten evne eller vilje til å vike eller slippe forbi.

Takk skal dere faen meg ha.

Men til slutt ble de fuktige i håret og sminken startet å renne og de trakk seg tilbake til sin del av reservatet.

Og jeg fikk 35 minutter med noe mer strukturert trening.

Uke 4 - flere økter

Mandag: 45 minutter på rulle, tunge tråkk.
Tirsdag: 1.økt: 42 minutter løp innendørs på bane, relativt raskt.
2.økt: 50 min svømming, teknikk+hardt.
Onsdag: 42 min, 6,5 km, 134 bpm

Torsdag: En dag uten trening
Fredag: 51 min, 7 km, løp bakke, 149 bpm
Lørdag:  1.økt: 1 time svømming
2.økt: 1 time sykling, rolig/lett
Søndag: løp 42 min, 6,5 km, 131 bpm

Totalt: 6t32min

Kroppen starter å bli tilpasset noe mer trening. Nå øker jeg mengde ved å plusse på minutter på de mange, korte øktene.

I uke fem blir det to kvalitetsøkter: Svømming og løping.

Vekta er stabilisert rett under 94 kg, nå har jeg to uker på å komme under 93 kg.

Uke 3: Fortsatt lite, men jeg øker

Jeg er ennå ikke helt i mål med å gå opp treningsrutinene mine, så jeg mister en økt her og der. Jeg har derfor bestemt at uke 3 blir siste uken med bare "spontantrening".  På tide å starte hver uke med å analysere ukne for å se hvilke treningsmuligheter og -begrensninger som legger rammen for øktene mine.

Mandag: 51 min løping, 8 km, 136 bpm
Tirsdag: 49 min svømming, hardt
Onsdag 50 min, 7 km vei, 132 bpm
Torsdag: 1 time rulle
Fredag: 1 time rulle
Lørdag: 58 min løp, 8 km vei og glatt terreng, 130 bpm
Søndag: 1 t05 min sykkel på rulle

Totalt: 6 t 42 min

Kommunalt sykkellag

I dag kom det tilbud om å være med i kommunens sykkellag tilknyttet bedriftsidretten, men jeg tror jeg takker nei. En ting er at det er det MTB-lag og slikt driver jeg jo ikke med, men det var noe helt annet som bekymret meg:

I prisen for medlemskap var det inkludert sykkelbukse og sykkeltrøye.

Hallo, det er skummelt nok å ferdes på veiene i distriktet om man ikke skal ta på seg en blink! Jeg kunne like gjerne tatt på meg en sykkeltrøye med hammer og sigd eller en trøye med "Ja til høyere eiendomsskatt, bompenger og ulv".

Takk, men nei takk!

Ferskvare

Trening er i stor grad ferskvare.

I forrige uke bestemte jeg meg for å svømme hardt når jeg svømmer. Og så husker jeg veldig godt hvordan jeg svømte hardt på vårparten i fjor, da jeg var i relativt ok svømmeform.

I går la jeg opp programmet ut fra det.

Innsvømming, teknikk og så 12 ganger supersprint med 20 sek pause. En rolig tohundremeter for å få noen meter og roe ned før jeg skulle svømme femtimetere.

Full stopp etter fire stykker. Jeg hadde ikke kraft og utholdenhet til å svømme harde femtimetere. Jeg er i for dårlig svømmeform til å svømme hardt på denne måten.

Men jeg hadde akkurat nok kraft i kroppen til å kjøre flere supersprinter, så nå håper jeg at jeg kan finne noen supersprinttriatlon. Helst noen med 25 meter svømming. Eller kortere.

Uke 2 - litt lite, litt hardere og en tur

Våren nærmer seg og dørstokkmila er ikke like grusomt høy sett fra sofaen. Jeg kjenner også at det er litt lettere å trene når jeg først kommer meg ut. Det vil ikke si at treningsuka ble fullpakket og optimal, men at jeg hadde noen fine treningsøkter og en tur.

Mandag: 59 min lett løp, 9 km  - lett løp
Tirsdag: 1 time lett spinn sykkelrulle - 111bpm/127 bpm (gjennomsnitt/max)
Onsdag: 45 min, hard svømming
Torsdag: 1 time, tunge tråkk på sykkelrulle - 116 bpm/131 bpm
Fredag: Sløving
Lørdag: 1 time 10 min løp, terreng og vei
Søndag: 2 timer 16 min rolig padling

Totalt ble dette 4 timer og 54 minutter trening + 2 timer og 16 minutter relativt relevant aktivitet.

Vekt: Jeg skal sette meg ukesmål, og ikke hårreisende mål i det fjerne, når det gjelder vekt. Målet mitt for denne ukens vektuvikling er at jeg neste mandag morgen skal veie under 94 kg. Et veldig realistisk mål.

Ikke lenger "Pyse-Bent"

Jeg fikk raskt svar på min egen tiltale. Trening2012 svarte meg og som hun sier, jeg visste svaret før jeg skrev min forrige blogpost.

Det er nok desverre slik at spørsmålet mitt til meg selv og andre om jeg trener teknikk fordi jeg er ei pyse, kan besvares med et "ja".

Det betyr ikke at det er feil å trene på teknikk. Det var en grunn for meg til å ha mye teknikkfokus en gang, og det er viktig å fortsatt å ha litt svømmedrill på starten av hver trening, som en del av oppvarmingen, men det er ikke lenger grunn til å bruke store deler av mine få svømmetreninger på dette.

Mitt utgangspunkt: Jeg har ikke svømmebakgrunn, jeg svømmer ”småpent”, sakte og alt for lite.

For å ta dette med svømmefart. Det er to tider som interesserer meg. Farten på 3800 meter og farten på 1500 meter. Farten på Ironmandistansesvømming og farten på OL-distansesvømming. Bestetidene mine der er satt i Eidfjord og Kongsberg og ingen av disse er spesielt ”nøytrale” med hensyn til strømpåvirkning. Kongsberg var medstrøms i elv for eksempel.

Men jeg antar at jeg har omtrent 1t15min på 3800 meter og 28 min på 1500 meter ”inne”.

Hvor mye kommer jeg til å svømme? Realistisk?

Jeg kommer trolig til å svømme ca to ganger i uka i år og har ca en time til rådighet hver gang. Noen ganger kan det bli tre ganger og noen uker kan det bli bare en.

Hvordan svømmer jeg?

Jeg ligger ikke så halvgalt i vannet og fører armene relativt ok. Jeg har sånn ca ”høy albue” både over og under vann. Jeg bukter ikke og vrir meg som en slange i vannet og beina dingler ikke langs bånn.

Det ser ”småpent ut” ca Tom Remman i Holmestrand triathlonklubb/Team Nakamura en gang.

Hvilke er mine hovedfeil (i svømming)

Jeg mener selv at hovedfeilene mine er fem

1. Jeg har for lav frekvens
2. Jeg hviler når jeg har strukket ut armtaket mitt 
3. Jeg har for lite rotasjon
4. Jeg tar for lite ”tak i vannet” under første del av svømmetaket 
5. Jeg avslutter armtaket med for lite kraft

Og noe av dette har sin årsak i, eller blir forsterket av, en kombinasjon av maklighet og manglende fysisk styrke.

Jeg tror. Jeg tror at hvis jeg har rett i dette, så kan mest nytte gjøres hvis jeg svømmer hardt på trening. Jeg skal svømme hardt i stedet for å ”dulle med vannet”. De to gangene i uka jeg er i vannet skal det kjennes at jeg har trent.

Og jeg skal gjøre det ca slik:

• 300 meter innsvømming
• 400 meter drill  
• 12 ganger supersprint
• 200 meter ”subbedrill” og ”kill a kill” for å løse opp.
• 10 ganger 75 meter (rolig-hardt-rolig)  
• 50-metere og 100-metere resten av treningstiden.

Dette vil senere i år blir til sett med lengre pyramider etc.

Dette startet jeg med i går. For dette har jeg tro på. Øm i skuldrene i dag, men det blir bra på sikt!

Så nå er jeg ikke lenger Pyse-Bent!

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

Mine svømmetreninger består på denne tiden av mye teknikktrening. 10 min oppvarming og så 20-25 med diverse teknikkøvelser. Etterpå blir det tid til 25 minutter med noen femtimetere, hundremetere og supersprint og slikt.

Jeg sier til meg selv at jeg gjør det fordi jeg trenger å få en bedre svømmeteknikk, men er det sant?

Er kanskje sannheten at jeg duller med teknikk fordi det ikke er så hardt, tungt og vondt som å kjøre litt skikkelig svømmetrening.

Trener jeg teknikk fordi jeg er ei pyse?

Det er faktsisk mulig, jeg har nå stilt meg selv og dere det spørsmålet og jeg skal komme opp med et svar!

Hvis ingen kommer meg i forkant.

Trening uke 1: lite og lett

I motsetning til kroppen min, kan treningen min beskrives med to ord: Lite, lett!

Dvs jeg kjører ganske tunge, seige tråkk på rulla, men pulsen går ikke voldsomt opp for å si det mildt. Ispotin (en hjerteregulerende medisin) kan være en faktor, men mest trolig er det bare det at jeg trener ganske lett nå. Skal snart legge inn litt hardere økter så får vi se.

Mandag: 42 min løp, 133 bpm
Tirsdag: 1 time sykkel på rulle, 111 bpm
Onsdag: 45 min sykkel på rulle, 116 bpm
Fredag: 45 min på rulle, 113 bpm
Lørdag økt 1: 1 time svømming, teknikk og korte og harde intervaller
Lørdag økt 2: 45 min rulle, 112 bpm
Søndag: 1 time rulle, 110 bpm

Totalt: 5t57 min