Disposisjonen for denne lille talen er som følger
1. Skjemt
2. Alvor
3. Sang
4. Avslutning
Men før jeg starter så vil jeg lese opp en liten beskjed som jeg fikk fra IT. Det gjelder en ny programvare som har blitt installert på alle saksbehandler-pcer i kommunen.
IT skriver at de beklager at vi ikke har fått beskjed om dette eller opplæring i den nye programvaren, men at vi, som de intelligente og omstillingsdyktige menneskene vi nødvendigvis må være, vil finne ut av dette uten større problemer.
Hvis det er noen av dere som har arbeidet i dag, så har dere kanskje merket noen av forandringene?
Det er en slags autokorrektur som er del av en ny programvare. Denne nye programvareserien fra Microsoft har fått navnet Partiprogramvare og den vi har fått installert her i Fredrikstad heter selvsagt Fremskritspartiprogramvare.
Noen eksempler: Jeg prøvde å skrive ”avslått” og datamaskinen endret til ”godkjent”. Jeg prøvde å skrive ”konsentrert bebyggelse” og datamaskinen endret til ”spredt bebyggelse”. Jeg prøvde å skrive ”samfunnsansvar” og datamaskinen endret til ”individets frihet”, jeg prøvde å skrive ”nei” og den endret til ”ja”, jeg skrev ”helse i planlegging for å redusere de sosiale forskjellene i helse” …. Og maskinen svarte ”hæ?”.
…… i likhet med så mange andre…
Nok om det
Det er en stor glede å sitte her sammen med så mange flotte folk. Det føles veldig godt. Eller rettere sagt dere sitter, i mitt lodd ligger det å stå her og si noen ord. Men godt føles det åkke som. Lodd eller ikke.
Lodd kan være så mye. Lodd er noe man trekker og da er det som oftest gjerne knyttet en gevinst til trekningen. Man vinner noe. Vi trakk vinnerloddet sier vi og ble født i Norge eller vant en premiekone, en svibel eller en marsipangris.
Trekker man noe og taper så er det gjerne knyttet til trekking av strå som har vært utsatt for overdreven bruk av stråforkorter. Trekke det korteste strå heter det da.
Lodd kan være noe fatalistisk. ”Det var hennes lodd her i livet” sier vi. Det kan være beundrende, det kan være ment positivt, men sprudlende av lykke, nei det er det ikke.
Lodd kan også forståes som ”en klamp om foten”. Og da viser det seg gjerne at med ”klamp om foten” menes det en ”ektefelle” av typen ”hun”.
Hun var en klamp om foten
hans.
Apropos. Jeg skal hilse fra min kone,”ho sjøl”. Hu har bursdag i dag og minner om at da hun ble født så startet det å gå mot lysere tider. Min versjon er at hun ble født på årets mørkeste dag. Vi tolker forskjellig
Tilbake til lodd. Av andre typer lodd finner vi ”søkke”. Er du på dypt vann og får tilstrekkelig lodd om foten så kan du synke som et søkke.
På dypt vann er jeg og synke som et søkke kan det hende at denne lille talen min også gjør. Men mest har jeg lyst til å synke under bordet akkurat nå, men jeg kjemper i mot den trangen fordi jeg er redd for at noen vil misforstå hensikten og tro at jeg blander sammen julebord på Kongsten og julelunch.
Nå har jeg vrøvlet i ca 4 minutter om mitt og andres lodd og nå tror dere at vrøvlet bare skal fortsette. Det skal det ikke. VI har kommet til den delen som heter alvor.
Når vi tenker på høytider og på annet som vi liker har vi lett for å legge inn som en forutsetning at alle andre tenker likt. En liten parallell.
Jeg var på en konferanse der en sunn og frisk jente fra Sosial og helsedirektoratet skulle snake om viktigheten av, og de positive sidene av, fysisk aktivitet og skule anskueliggjøre dette for salen. Hun snakket seg varm og rødkinnet om gleden av å gå på ski i ti minusgrader i time etter time. Hun prøvde å kommunisere denne gleden til de andre i salen og hun lyktes bare sånn måtelig. Hun kommuniserte med de som allerede var frelst, vi andre reagerte annerledes på det skrekkscenarioet hun skisserte.
Sånn er det med julen også. Vi har lett for å gå ut i fra at alle deler entusiasmen for julebudskapet, slik er det selvsagt ikke. Noen er utenfor det opprinnelige budskapet, noen er utenfor det kommersielle budskapet og andre igjen har sluttet å tro på nissen.
Men julen er for veldig mange en kjær høytid og det knytter seg mange forventninger til denne. Jeg har forventninger selv, de er ikke lenger veldig sterkt knyttet til gaver, men kanskje mest til muligheten for fred, ro og lange dovne morgener. Jeg er glad for at forventningene mine er positive. Alle vi som sitter her vet at ikke alle gleder seg til julen og at julen for mange er en vanskelig tid. Julen er tiden for håp, men også tiden for brutte forhåpninger.
Søsteren min, som er veldig storesøster og jeg er veldig lillebror, har arbeidet på sosialkontoret i Drammen i mange, mange år. Julen var den tiden vi merket jobben hennes best. Det er så mange som ville at det skal være bra, i hvert fall i julen, far skulle ta seg sammen og alle skulle ha det hyggelig, men så ble det ikke slik. Ikke den gangen heller. Og søsteren min måtte gå fra sin julefeiring for å redde stumpene av julen til et lite menneske. Da jeg var liten syntes jeg det var urettferdig at søsteren min bare forsvant fra julen min, i dag tar jeg det med litt større sinnsro og er stolt av den vanskelige jobben som hun og andre gjør, som er så viktig, men som er synelig for så få. Heldigvis.
Heldige er vi som har gode kolleger, vi er heldige som har gode sjefer og vi er heldige som har et sikkerhetsnett som sikrer oss en høy grad av trygghet for arbeid og inntekt. Heldig er egentlig et helt feil ord. Gode kolleger, gode sjefer, interessante jobber og rettigheter er jo ikke noe som dumper i fanget på oss, men noe vi selv i gøy grad er med på å bidra til å skape og som må utfordres og utvikles.
”Våre tanker går til dem….” heter det i flere sammenhenger. I julen bør det være lett å la tankene streife innom de som sliter og har det vondt. Når høytiden og ferien endelig er der, streifer tanken lettere dem som må eller vil jobbe og som sørger for at også i julen får folk pleie, omsorg, medmenneskelighet og høytid.
Jeg hadde tenkt å slutte med en sang. En julesang. En litt annerledes julesang fordi jeg er glad i sanger, liker julen som kosehøytid, men ikke helt er på linje med standardjulebudskapet. Og vi er jo også en gruppe i juletiden vi med. Vi som julen egentlig ikke er til for, enten fordi vi har en annen religion eller ikke har noen religion. Vi er ikke helt med, men så må vi jo, og kanskje også vil vi jo, være med allikevel. Fordi budskapet om varme, omtanke og kjærlighet er universelt og godt.
Jeg hadde tenkt å slutte med en julesang. Pappa liker ”O helga natt”. En vakker sang, som mange har hørt og er veldig glad i. Og slik vil vi vel gjerne fortsatt ha det. Så den skal jeg ikke synge.
Jeg hadde tenkt å slutte med en litt annerledes julesang. På grunn av de politiske forhold i barndomshjemmet så er mange av de sangene jeg kan litt rare. Pappa liker også Rudolf Nilsen. Det gjorde også jeg. ”Arbeidløs jul” er et dikt av Rudolf Nilsen, men det får være måte på til brutalt avslutningsbudskap. Jeg vil heller synge noen vers av ”Fred på jord”, denne sangen synger jeg når jeg går rundt og kjenner på juleluktene og kjenner på julestemningen. Det har jeg alltid gjort. Selv om det er en 80 år gammel sang så er det i hvert fall noe av budskapet som har holdt seg. Om ikke her, så andre steder i verden.
Fred på jord
Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.
Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam.
Og prestene gjentok de eldgamle ting.
Men noe var nytt. For med radio kring
blev talene sendt - som på engleving!
I eteren bruste velsignede ord
som dengang da hyrdene hørte et kor
der sang det utrolige. Fred på jord!
Fabrikkherren likte det bibelsted
og tenkte på: hvordan slå lønnen ned
og likevel sikre sig arbeidsfred?
Politichefen syntes det også var godt,
og gudskjelov hadde han nylig slått
et oprør til jord og bragt statsskuten flott.
Rebellene satt nu bak lås og slå
og hadde det fredfullt og ventet på
den dødsdom de alle var viss på å få.
Og utenriks-statsråden var også glad
at freden var innført så fort og bra
i Samoa og Nicaragua.
De innfødte truet med litt av hvert,
men heldigvis hadde en giftgass-ekspert
til advarsel gitt dem en kraftig snert.
Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet
For fred er det beste - som alle vet.
Men alle de drepte på ærens mark
de utstøtte bare et uhørlig hark,
og hemmelig gav de hverandre et spark.
Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat.
Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.
Og hadde så ofte hørt lignende prat.
Jeg startet å snakke om lodd. For å avslutte så vil jeg konkludere med at jeg trakk et vinnerlodd fordi jeg fikk lov til å holde i denne lille stunden. Og så trakk vel dere det korteste strået. Men dere som har kjøpt vinlodd kan bøte noe på dette resultatet senere.
Ha en riktig god jul alle sammen.
